Litt gammelt nytt allerede, men om du ikke har hørt det, så liker altså ikke stortingsrepresentant Marianne Martinsen fra Oslo Arbeiderparti at Øyafestivalen gjerne vil være valgkampfri sone.

- Jeg blir provosert. De prøver her å hindre partier å bruke områder utenfor festivalen, sier [Martinsen] oppgitt.

Nå er for det første det å ta litt hardt i. Rødt fikk dette på e-post i forrige uke, fra Øyafestivalen:

Ved forrige valg hadde mange partier valgkampteam i området rundt festivalen, og ved inngangen. Dette medførte betydelig med søppel, som vi hadde mye jobb med å få ryddet opp. Det tar ikke bare mye av våre menneskelige ressurser, men påfører også festivalen ekstra kostnader. Vi har siden oppstart i 1999 definert festivalen som politisk uavhengig, og som valgkampfri sone. Vi håper dere vil respektere dette, også i nærområdet rundt festivalen.

Festivalledelsen ber, ganske høflig, partiene om å respektere Øyafestivalens ønske om å få være valgkampfri sone. Det er ingen som kan nekte Arbeiderpartiet å dele ut papir utafor inngangen, men det er lov å be dem om å la være.

Jeg har ingen problemer med å respektere det ønsket. Ikke bare fordi festivalledelsen ønsker det, men jeg trur også de færreste som skal på festivalen er spesielt interessert i å bli pådytta valgkamppropaganda. Mengden med materiell som blir liggende igjen på bakken sier vel litt om det.

Og at Øyafestivalen har lobba til seg 1,7 millioner penger i offentlig støtte synes jeg ikke er mye til argument. Eller vil Martinsen og partiapparatet stille mannsterkt pÃ¥ Norway Cup og Den norske opera ogsÃ¥? Statlig støtte er ikke en mÃ¥te for de politiske partiene Ã¥ kjøpe seg inn pÃ¥. Ikke for Ã¥ dele ut papir, og ikke for Ã¥ kunne “kreve” at Øyafestivalen arrangerer kulturdebatt. Dette er litt sutrete.

(Jeg trur forresten at det ikke bare er Arbeiderpartiet som er lei seg. Jeg tipper SV har et passe stort opplag av denne festivalavisa si. Det gÃ¥r an Ã¥ si mye rart om det magasinet, og det er det folk som har gjort og, men jeg vil bare pirke i at de ikke har klart Ã¥ fÃ¥ plass til SV-logoen pÃ¥ forsida. Litt sleipt Ã¥ “skjule” avsenderen pÃ¥ den mÃ¥ten. Men om de fremdeles vil dele den ut ved Middelalderparken i neste uke, veit jeg ikke. I sÃ¥ fall havner nok ganske mange eksemplarer pÃ¥ bakken.)

Neste år må 8. mars-komiteen booke et større møterom til parolemøtene. For jeg regner med at alle de som finner det opportunt å uttrykke hvor opprørte de er over kvinnebevegelsens manglende engasjement for minoritetskvinnene, kommer til å stille opp neste år? Det er bare å komme, Saera Khan.

Eller kan jeg hÃ¥pe at de i det minste leser parolene neste Ã¥r? En ting er nÃ¥ at jeg ikke ser det elitistiske i Ã¥ kreve at sjukepleiere og barnehageassistenter skal fÃ¥ ei rimelig lønn, men likestillingskampen dreier seg ogsÃ¥ om kamp mot menns vold mot kvinner — en av dagens paroler. Akkurat det engasjementet Hadia Tajik etterspør.

Om Sara Azmeh Rasmussen vil brenne en hijab i en symbolaksjon i dag, skal hun få lov til det for min del, men Stokkan Grande (Ap) og alle andre som hiver seg på og prøver å skåre poenger på det trenger et dask i bakhodet. Men jeg skjønner jo at det er behagelig å legge skylda for alt som er galt på kvinnebevegelsen. Da slipper man å ta noe ansvar sjøl.

Hva gjør du for minoritetskvinnene resten av året, Stokkan Grande? Kvinnefronten engasjerer seg for eksempel året rundt i arbeid mot omskjæring av kvinner. Det blir ikke så store overskrifter av det, men det blir resultater. Å hyle opp om hva kvinnebevegelsen ikke gjør èn dag i året, hjelper ingen. (Jeg synes forresten det er litt betegnende at det er Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann som hisser seg opp her, og ikke for eksempel lederen av Aps kvinnenettverk. Kan det være at engasjementet først og fremst er et forsøk på å tråkke i bedet til FrP?)

Anna enn Siv Jensen, da, som har fått lov til å sette agendaen for Kvinnedagen. Takk til alle som har bidratt til FrPs valgkamp, ikke minst pressa, som sikkert klarer å tyne enda fleire sure dråper ut av hijaben.