Jorunn borte i Andedammen antar tydeligvis at ornitologene har tatt tallene ut av løse lufta, men der tar hun feil! Jeg viste artikkelen i Aftenposten til Mozart (til venstre på bildet under) da jeg kom hjem, og han fnyste i barten:

- Ti småfugl i året? Hah! Jeg tok tjue i forrige uke! En av dem var så stor, fortalte Mozart og prøvde å strekke framlabbene en halvmeter fra hverandre. Ikke lett når du er en ganske vanlig huskatt.

- I går tok jeg en ørn, fortsatte han med dårlig skjult stolthet.

Ingen grunn til å lure på hvor Norsk ornitologisk forening har faktaene sine fra, altså. Foreninga har til og med slått av litt på tallene. Men det er tydelig at de har det “straight from the horse’s mouth”, for å si det med et uttrykk fra en anna del av dyreriket.

Men om vi kan stole på den slags egenrapportering kan vi jo spørre oss om.

Tagging skaper dårlige byrom, der mange føler seg utrygge.

Høres ganske dumt ut, ikke? Men så feil kan man ta. Kompis Geir forteller:

Det er en skikkelig skummel tagg oppe ved T-banen på Haugerud. Jeg går alltid en omvei for å slippe å gå forbi den. Derfor kommer jeg ofte for sent til trikken min.
Skulle ønske byrådet kom og tok den bort slik at jeg kunne følt meg litt tryggere i nærmiljøet.

Og fra Tøyen:

Hos oss var det lenge en tagg som sa “Khalid er en rompe”. Den var skummel, den!

Så du skjønner, tagging er virkelig et stort problem for byens befolkning. Og ikke bare fordi folk med tusj i henda har heilt gale meininger. Ingen kan føle seg trygg så lenge en tagg er løs!