Jeg har lekt med NRKs valgomat i dag. Det er alltid morsomt å se hva slags svar man får om man fikler med valgene.

Om man som Oslo-velger i NRKs valgomat svarer “verken eller” på hvert eineste spørsmål, og vekter spørsmålene som “uviktig”, er beskjeden at man bør stemme Høyre. Artig.

Skjønt, Venstre, Senterpartiet og KrF er nesten like gode valg viss man ikke veit hva man meiner, og det ikke er så viktig.

Viss man ikke veit hva man meiner, men synes at det er litt viktig, stokkes rekkefølgen litt om i toppen:

Og viss man vingler mellom verken og eller, men synes alt er “svært viktig”, havner Venstre på topp:

Jeg er, ikke veldig overraskende, 85 % enig med Rødt. Det blir vel de som får min stemme i år også ;þ

– Jeg som har tre års høyskoleutdanning, blant annet innen markedsanalyse, diskuterer ikke markedsundersøkelser med en tidligere lagersjef fra IKEA.

Pent. Eller hører ikke lagersjefer til blant “folk flest”?

Som en Kjetil sa i kommentarfeltet under:

Skulle likt å se Knudsens reaksjon idet jeg sa: “Jeg, med mange års utdanning innen medisin og helsefag, diskuterer ikke helse med en halvstudert og bedrevitende blåruss.”

På søndag blei det åpna for nominasjoner til Oslo Venstres miljøpris, som deles ut på Verdens miljøverndag 5. juni. Synes du det er litt underlig at et politisk parti deler ut en slik pris? Men det er altså ingenting merkelig ved det, det er flere andre priser som deles ut av politiske partier:

Arbeiderpartiet skal dele ut årets Oscar-statuetter. Vi trur nok at de fleste av de viktige prisene går til Ap-representanter, men outsideren SV er storfavoritt til statuetten for “Beste birolle”.

Unge Høire skal dele ut Nobels fredspris. Mange trur Adolf Hitler ligger godt an i år — posthumt, sjølsagt. (Ryktene om at Hitler jobber i kulturavdelinga på NRK er, så vidt vi veit, bare det — rykter.)

Senterpartiet deler som vanlig ut priser for hode, hjerte, hender og — hva var nå det siste? Helse! 4H med kløver på.

Sosialistisk Venstreparti får æren av å dele ut prisen for “Beste batikk”.

Framskrittspartiet kommer som vanlig til å gi Nordisk råds litteraturpris til Jo Nesbø.

Kristelig Folkeparti deler ut heder og ære til “Årets moralske høyborg”. Ingen pengepremie, så klart — man får jo lønn i himmelen.

Ja, og så skal Rødt dele ut Spellemannsprisen på Musikkens dag 5. juni. Priskomiteen holder kortene tett inntil brystet, men de smarte pengene er på hiphop-prisen til Gatas Parlament og rock-prisen til Bøyen Beng!

Og dagen før rusla vi forbi valgkassa til Demokratene på Karl Johan:

Til tusjene, kamerater!

Når “Kristiania” har festa seg, skal vi gå tilbake til betegnelsen “Danmark-Norge” for landet. Ja, bare navnet, altså — vi vil ikke inn i noen union med danskene igjen. (Erru gæern.)

Og bare så svenskene ikke skal føle seg utafor, heiser vi igjen Sildesalaten i alle flaggstenger. Jeg gleder meg allerede.

Om de har bedre ting å bruke tid og penger på? Kan jeg aldri tenke meg.

Dette er en påminnelse og litt oppdatering. Jeg vil se mange på demo på førstkommende lørdag, mot regjeringas innstramminger i flyktninge- og asylpolitikken! Og viss du ikke har fått det med deg er altså hovedparolen:

STOPP angrepene mot mennesker på flukt!
NEI til regjeringas innstramminger!

Appellanter

Margreth Olin (Nestekjærlighet 2008), Hashem Jafaari (Den afghanske flyktningekomiteen), Kirsten Kvalø (PRESS – Redd Barna Ungdom), Sherwan Omar (Foreningen for syriske kurdere i Norge) og en representant fra AUF.

Musikk

Gatas Parlament, flere artister med tilknytning til AgendaX, m.fl.

Det er meir å lese om grunnlaget for demonstrasjonen, hvem som er tilslutta, osv. på nettsidene til Nettverk mot statlig rasisme.

Vaterlandsparken på Grønland på lørdag kl. 14. Viss jeg ikke ser deg der, blir det fik å få.

STOPP angrepene mot mennesker på flukt!
NEI til regjeringas innstramminger!

Et bredt utvalg organisasjoner har gått sammen om en demonstrasjon mot regjeringas foreslåtte innstramminger i asyl- og flyktningepolitikken. Innstrammingene er dypt urimelige og bryter klart med Norges internasjonale forpliktelser. Du kan lese heile grunnlaget for demonstrasjonen på sidene til Nettverk mot statlig rasisme.

De tilslutta organisasjonene så langt er Aktive minoriteter i Norge, Antirasistisk senter, Blitz, Den afghanske flyktningekomiteen, ERFA, Forening for etiopiske asylsøkere i Norge, Frontlinjer, Grenseland, Humanistisk Ungdom, IS, Juss-Buss, KrFU, Nettverk mot statlig rasisme, NKP, NKU, Press Redd Barna Ungdom, RU, Rødt, Somadoon, Støttenettverket for afghanske flyktninger, SU og Unge Venstre. Fiin blanding, altså.

Møt opp i Vaterlandsparken på Grønland på lørdag 25. oktober kl. 14. Fra parken går vi videre til Stortinget, og der blir appeller og musikk både før og etter.

Kjære venner, kjære afghanske brødre. Jeg har med meg hilsner fra solidaritetsmiljøet og fra gode mennesker i Tromsø. Norge er et langt land, og sultestreiken deres har gitt ekko og gjenlyd over hele landet. Dere skal vite at dere har støtte fra gode mennesker i hele Norge — jeg har med meg den støtten til dere.

I forrige uke og i går så vi to bilder. Det ene var bildet av det norske forsvarets nye stolthet — den store fregatten — som gled inn Oslofjorden med alle offiserene og makta ombord. I sin frekkhet har de døpt den nye norske fregatten Fridjof Nansen. Ingen kan være i tvil om hva Fridjof Nansen. ville tenkt i forrige uke! Og ingen kan være i tvil om hvor Fridjof Nansen ville vært i dag, han ville vært her, ved Domkirka! Jeg tror han snur seg i sin grav i dag, både i skam over det den norske regjeringen og det norske maktapparatet står for, og i skam over at dette uverdige spillet foregår så og si i hans navn.

Det andre bildet på fjernsynet i går: Jonas Gahr Støre — i fjor høst generalsekretær i Norges Røde Kors, nå utenriksminister i den norske regjeringen — sitter i den rød plysjrokokkostolen ved siden av sine kjære “dear Condi”, Condoleezza Rice. Disse to bildene henger nøye sammen. Fregatten Fridjof Nansen og Jonas Gahr Støre ved siden av Condoleezza Rice. Vi er nødt til å forstå det politiske spillet for å forstå hvordan vi skal organisere kampen videre. Men først noen få ord om Afghanistan.

Afghanistan er ikke trygt. Bjarne Håkon Hanssen har aldri vært der. Han kommer aldri til å dra dit, han kommer aldri til å tørre å dra dit. I løpet av 2006 har 900 mennesker blitt drept i Afghanistan, 400 av dem er drept bare i mai. Dette er de offisielle tallene. I løpet av de neste månedene, sendes det 6000 nye soldater fra NATO-land til å engasjere seg, som det heter, i kamphandlinger i Sør-Afghanistan. I neste uke reiser nye norske soldatkontingenter skammelig nok til Afghanistan, og jeg kan love dere at de blir ikke sendt med fly og en liten bærepose med eiendelene sine. De blir sendt tungt bevæpnet, tungt beskyttet, og med de beste våpnene som finnes. Hvorfor det? Jo, fordi Afghanistan ikke er trygt.

Skulle du et øyeblikk av deg sjøl få den impulsen at du vil dra til Afghanistan, og det er jo en god tanke, så er det som vår representant fra De grønne nettopp sa, Jonas Gahr Støres eget råd er — og jeg siterer fra hjemmesiden til UD: “UD fraråder reise og opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig.” Er det strengt nødvendig å sende disse afghanerne hjem? Nei, det er ikke strengt nødvendig. Alle vi norske som har vært i Afghanistan og jobbet i Afghanistan, vi vet at situasjonen er mere utrygg enn noensinne.

Jeg kjenner afghanerne som stolte mennesker, og jeg tror det koster dem ganske mye å eksponere seg på den måten de gjør i denne sultestreiken. Det sies om afghanere at de aldri bøyer nakken for noen, og det er mange okkupanter som har fått kjenne sannheten i det uttrykket. Jeg tror det koster våre afghanske brødre mye å ligge her, og det koster dem mye å bli behandlet på den måten de blir behandlet på. Og de trenger vår solidaritet mere enn noen gang. Det er den viktigste krafta vi har: vår solidaritet!

Og spørsmålet er, hvorfor er det så maktpåliggende for regjeringen å sende dem ut? Nå er vi tilbake til “dear Condi” og Jonas Gahr Støre i stolen i Det hvite hus i går. En av afghanerne jeg snakket med i stad, han sa følgende: They sell us to the Afghan government, and they sell us to the US.

USA har et desperat behov for å vise at okkupasjonen har lykkes, de har et desperat behov for å kunne vise fram symboler på at de har lykkes med felttoget i Afghanistan. Og hva ville vært bedre enn at Norge, USAs største puddel i Europa, nemlig Norge, viste dette gjennom å sende afghanere hjem til et trygt Afghanistan. Åh, hvilken propagandaseier for USA! På bekostning av sikkerheten til våre afghanske brødre. Det er en del av det storpolitiske spillet.

Norge gjør sin egen vurdering, sier pølse-Hanssen. Pølse-Hanssen gjør sine egne vurderinger. Den ene dagen henviser de til høykommisæren for flyktninger, den neste dagen gjør de sine egne vurderinger — alt etter hvordan det passer med den norske politikken, og USAs politikk.

Og la meg avlegge en visitt til til Jonas Gahr Støre. Du elegante, du veltalende, du så upåvirkelige. I november møtte jeg Jonas Gahr Støre i en debatt i Tromsø. Da var han generalsekretær i Røde Kors, og han sa: Noen må sloss for og noen må forsvare det nøytrale, humanitære rommet. Hvis ikke vil mennesker lide. 14 dager etter var han utenriksminister og han hadde glemt alt han hadde lært som generalsekretær i Røde Kors, han hadde glemt alt han hadde lært som en sentral embedsmann i Verdens helseorganisasjon, og han ble, som han sannsynligvis alltid har vært, et maktmenneske med en agenda som er helt i tråd med den agendaen USA har. “Dear Condi.”Jeg vil si til Jonas Gahr Støre: Kan ikke du ta en telefon til Norges Røde Kors, så kan Norges Røde Kors forsvare det nøytrale, humanitære rommet her i Oslo, og komme hit og sette opp et støtteapparat og Røde Kors-telt.

Men hvor er SV? Kjære Kristin Halvorsen, kjære Erik Solheim, hvor er dere? Hadde det vært en Høyre-regjering som hadde gjort det som nå skjer, så hadde dere vært på besøk her ved Domkirka. Jeg ber dere så innstendig jeg kan: Kom hit. Vis anstendighet, vis solidaritet, og vis hvor dere står. Kristin Halvorsen, Erik Solheim, dere skal være her!

Tausheten til Erik Solheim og Kristin Halvorsen er en del av den offentlige tausheten. Hvor er Dagsrevyen nå? Hvor er TV2 nå? Hvorfor dekkes ikke dette? Fordi dette skal ties ihjel! Hvorfor skal dette ties i hjel? Jo, fordi ingen makt er større enn folkets egen kamp, og norsk historie har vist at sultestreik er et farlig politisk våpen. For ikke mange år siden, var det en sultestreik uttafor Stortinget der samene tok opp kampen for samiske rettigheter i forbindelse med Alta-Kautokeino-kampen. Den sultestreiken var minst like alvorlig som denne, og det samiske folket vant viktige delseire, fordi de turte å holde den sultestreiken så offensivt midt i det offentlige Norge..

Jeg tror at tausheten som nå omgir denne sultestreiken, er en del av den politiske kampen for å fortsette norsk asyl- og flyktningepolitikk på den gemene måten den praktiseres i dag. I tillegg til presset fra USA, så er Norge presset fra Carl I. Hagen. Det er synd å si det, men den rød-grønne regjeringen gir konsesjon etter konsesjon til Fremskrittspartiets innvandrings- og utenrikspolitikk. Den rød-grønne regjeringen lar seg presse fra skanse til skanse og har ikke politisk ryggmarg til å stå opp og sloss for en anstendig innvandrings- og flyktningepolitikk. Shame on them.

Vi skal aldri la tausheten få lov til å legge seg som et kvelende teppe hverken over denne eller over andre aksjoner. Vi alminnelige mordmenn har et stort ansvar. Hvis vi skal kunne kalle oss anstendige mennesker, så må vi behandle andre på en anstendig måte. Det er vår forbannede plikt. Det gjelder uansett politisk standpunkt eller religiøs tro — skal vi kunne kalle oss anstendige mennesker, må vi behandle andre med anstendighet. Det som skjer nå, med deportasjonene av våre afghanske brødre, er uanstendig, og det er vår plikt, hver enkelt sin plikt, å sørge for at solidaritetsarbeidet øker i styrke.

Og jeg har lyst til å si til en herr domprost Hauge, som i sin bekymring for afghanernes helsetilstand tilkalte politiet forleden dag. Jeg vil gi ham det rådet at neste gang han er bekymret for de sultestreikendes helse, så tilkaller han helsevesen og ikke politivesen. Meg bekjent er politiet fortsatt ikke satt opp med intravenøst utstyr og legemidler, og jeg tror ikke de blir det i nærmeste framtid. Jeg foreslår heller at domprost Hauge åpner det store teltet, domkirka som står der, slik at afghanerne kan få trygt opphold der inne. La oss få åpnet det store teltet!

Helt til slutt: Erling Folkvord fortalte meg at under politiaksjonen, han var tilstede og så det hele, ble afghanerne behandlet på en utspekulert nedverdigende måte. De ble båret bort i presenninger, lempet inn i busser og lempet ut av bussene igjen, flere av dem ble dumpet i en park og stod der uten sko på bena. Så kommer det lastebiler fra et privat firma og stjeler teltene og alle eiendelene deres. Eiendeler de ikke har fått tilbake.

Kjære venner, kjære afghanske brødre. Vi har fått vite at mange av dere ikke har fått skoa deres tilbake. Som en enkel solidaritetshandling, så tar jeg av meg skoa mine nå og gir dem til dere. Så får vi en liste med hvor mange som mangler sko, dere skal i hvert fall ikke gå barbeint videre i denne sultestreiken. Og dere skal ikke stå alene, vi lover dere fortsatt solidaritet!

…oo0oo…

Legen Mads Gilbert har jobba med internasjonal solidaritet i mange år. Blant anna har han, sammen med kolleger, danna Trauma Care Foundation, en organisasjon som lærer opp “barfotleger” til å behandle mineskader i fattige land. Han jobber for tida som overlege ved Regionsykehuset i Tromsø.

Appellen er transkribert fra et videoopptak gjort av Nassim Ansari.

Som noen av dere sikkert veit, har jo alle potetsorter et navn, et par av de vanligste sortene i norske butikker heter for eksempel “Asterix” og “Beate”. De to sortene du ser under — en blå sort og en rød — er under utvikling av noen skikkelige og seriøse forskere, men er ikke klare for markedet ennå. Derfor har de bare arbeidsnavn, “Høyrepolitikk” og “Venstrepolitikk” …

Herlig :) Det var forresten potetsuppa Fortidsminneforeningen hadde å by på også. Ja, Lillesøster og jeg var på Vøienvolden gård i dag, i anledning Potetens dag. Med 114 utstilte potetsorter, god potetmat og åpen delfinale i NM i potetskrelling — ta med egen skreller!

Men kaffen (fra Mat & mer) var ikke mye å skryte av, så etterpå gikk vi og tok en kopp på Sagene lunsjbar. Været var strålende så lenge vi var og kikka på poteter, men mens vi satt på lunsjbaren, begynte det å hølje ned noe så sinnssjukt. Jeg var veldig, veldig glad for tørre sokker da jeg kom hjem.

Blant anna at i følge Libe Rieber-Mohn (Ap) er det slik at fordi 57 % av Norges befolkning er positive til asylmottak i kommunen sin, må vi stramme inn asylpolitikken for at folk ikke skal bli negative til asylsøkere. Forebyggende rasisme. Det er jo både sammenhengende og fornuftig. Viss du henger opp-ned med fingrene i øra og ser deg i et speil inne i et mørkt kott.

Og mens vi ennå er på debatten, her er et lite “fun fact”:

Alle venstrevridde jenter — de som er positive til det fleirkulturelle samfunnet — bor vest og nord i Oslo. Jaffal i følge Christian Tybring-Gjedde (FrP), som vikarierte i debatten for Per Sandberg. Der slipper de nemlig å ha nærkontakt med det samme fleirkulturelle samfunnet.

Mhm. Kjernevelgerne til Rødt for eksempel, bor på vestkanten nesten alle sammen. At venstresida vant valget på østkanten er heilt tilfeldig. Eller noe. Tybring-Gjedde bor forresten på Snarøya — jeg veit ikke hva det sier om hans politiske sympatier.