Det er også viktig å presisere at politiets rett til innsyn i og bruk av opplysningene som skal lagres ikke utvides i forhold til dagens situasjon, men tvert i mot innskrenkes.

Er det derfor dere er så innmari for direktivet, lzm? PST vil ha dårligere tilgang til trafikkdata på oss?

Ja, FrP ønsker å bruke reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, og har vedtatt dette bl.a. på partiets landsstyremøte den 28 februar 2008.

Og til fagbladet Computerworld sier FrPs IKT-politiske talsmann Ulf Erik Knudsen også at de er mot Datalagringsdirektivet:

FrP er mot innføring av direktivet, da dette vil innebære en unødvendig krenking av personvernet. Vi mener at dagens lagring av data er tilstrekkelig til etterforskning av kriminalitet.

Men dette er hva FrPs leder Siv Jensen sa i partilederutspørringa i Politisk kvarter på NRK i morges:

Der er Fremskrittspartiet betydelig mer skeptisk. Vi er i ferd med å prøve å finne ut av konsekvensene og har uttrykt skepsis til Datalagringsdirektivet. Her kan det — i FrP som i mange andre partier — bli problematisk, men vi har ikke tatt et endelig standpunkt. [Min utheving.]

Hvordan er det, Siv Jensen, er FrP mot Datalagringsdirektivet, eller bare kanskje?

Regjeringa driver og forbereder et prøveprosjekt, E-valg 2011. Plana er å prøve ut elektronisk stemmegivning i noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget om to år. Folka i departementet som jobber med prosjektet virker veldig entusiastiske, men jeg er skeptisk …

Hvorfor?

En del politikere (og ganske mange skikkelig folk også) later til å tru at valgdeltakelsen på magisk vis kommer til å stige om vi bare får e-valg. Det er vel litt som å tru at alt blir meir demokratisk av at statsministeren har fått seg en Facebook-konto. Erfaringa fra land hvor de har testa ut elektroniske valgløsninger, er at forskjellen i deltakelse fra papirvalg er marginal og like gjerne kan skyldes andre ting. Knapt noen som har forska på dette trur at e-valg vil gi høyere valgdeltakelse.

De som jobber med E-valg 2011 har ikke økt valgdeltakelse generelt som mål, men de begrunner allikevel e-valg blant anna med at “nye generasjoner velgere forventer elektroniske løsninger”. Det er mulig jeg er for gammel til å regnes med blant “nye generasjoner”, men jeg er sylta ned i teknologi, og allikevel klarer jeg å putte en papirlapp i ei kasse anna hvert år. Deltakelsen blant de på 18-21 år har ligget ganske stabilt rundt 55 % de siste tre valgene, så på tross av at elektronikk og internett har blitt stadig viktigere i livene våre, klarer altså unge velgere å avlegge stemme på papir. Og valgdeltakelsen stiger jo eldre folk blir, det tyder på at det ikke nødvendigvis er mediet eller manglende tilgjengelighet som gjør at mange av de yngste velgerne ikke gidder å stemme — viss det bekymrer politikerne, bør de heller gå i seg sjøl og se på hva de faktisk leverer.

Andre argumenter for elektronisk stemmegivning er at opptellinga kan gjøres raskere og meir korrekt. At valgoppgjøret kommer en halvtime etter at valglokalene har stengt er vel fint for de utlåmodige, men ikke så viktig, og at valgoppgjøret blir “meir korrekt” avhenger ikke bare av at ei maskin klarer å legge sammen to og to … Men litt meir om det lenger ned.

Det eineste argumentet for elektroniske valg jeg har noen som helst sympati for, er at det vil gjøre valgdeltakelse enklere for folk med fysiske funksjonshemminger som gjør det vanskelig for dem å delta uten hjelp fra andre. Økt tilgjengelighet er en god ting! Men for å si det med ei sammenligning: vi insisterer jo ikke på at alle PC-brukere skal benytte leselist med blindeskrift sjøl om det er et godt hjelpemiddel for blinde?

Det virker som om e-valg først har blitt utropt til Løsninga, og så prøver man å finne noen problemer det kan løse. Men det fungerer sjelden bra å hekte vogna foran hesten.

Hvorfor ikke!

Jeg ser i det heile tatt fleire argumenter mot elektronisk valg enn for. Valget må for det første være fritt, altså at du skal kunne avlegge stemme uten å bli utsatt for det de kaller “utilbørlig påvirkning”. Det kan du få til ved e-valg, om du du nøyer deg med å sette opp stemmemaskiner i valglokalene. Men E-valg 2011 legger opp til stemmegivning fra det de kaller “ukontrollerte omgivelser”, det vil si at du skal kunne stemme hjemmefra, over internett. Og du kan aldri vite hvem som står bak ryggen til den som avlegger stemme fra PCen hjemme i stua.

I prøveprosjektet legger de riktignok opp til at man skal kunne avlegge stemme elektronisk fleire ganger, og at en papirstemme alltid vil “trumfe” en elektronisk stemme, slik at noen som blir pressa til å stemme mot sin vilje skal kunne rusle avgårde til valglokalet og stemme etter eget hode allikevel, men det høres mildt sagt tungvint ut. For ikke å snakke om at det er å sette døra på vidt gap for stemmesalg, og det spørs om folk som er villige til å selge sin egen stemme vil gidde å ta seg til nærmeste valglokale for å “trumfe” med papir.

Et anna argument mot e-valg er at det gjør heile valgprosessen ugjennomsiktig. Gjennomføringa av et valg i dag er rimelig enkel å skjønne for de aller, aller fleste — alle klarer å forholde seg til papirlapper. Går noe galt et sted mellom stemmeavlukket og opptellinga, som for eksempel at hundre stemmesedler blir satt fyr på og går opp i flammer, er det lett å se og forstå hva som foregår. Og hvem som helst som kan lese og telle kan i teorien sette seg ned og kontrollere stemmetallet. Innfører vi elektroniske valg, er det kun teknologene som skjønner hva som skjer om noe går galt, og bare utvalgte teknologer vil kunne se at alt går riktig for seg.

Papirvalg kan, for å si det litt slemt, gjennomføres av reine idioter. Elektroniske valg krever IT-idioter.

Og sist, men ikke minst, ingen kan garantere et sikkert e-valg, enda mindre et sikkert internettvalg. Folk som kan IT, veit bedre. Som @epistel sier på spørsmål om e-valg:

Skeptisk. Vet for mye om teknologi til å stole på at systemene blir sikre og anonyme nok.

Og @epistel er ikke aleine, både kjente og ukjente teknologer har gått tildels sterkt ut mot e-valg, fra GNU-guruen Richard Stallman til norske Unix-grupper.

Det er vanskelig nok å verifisere at en elektronisk stemme er avlagt av en person som faktisk har stemmerett (eller i alle fall har påloggingsinfoen til en person med stemmerett). Samtidig skal e-valgsystemet kunne sikre velgere anonymitet — de samme velgerne som nettopp har måttet verifisere identiteten sin for systemet. Personer på innsida som virkelig vil vite, vil kunne kople det eine til det andre, uansett hvor mange vegger og hindringer man setter opp.

Ved internettvalg er det dessuten ikke mulig å garantere at systemet er sikra mot angrep utenfra, og sjøl om man velger å gå inn for e-valg uten å gjøre det over nett, er man ikke sikker. Utro tjenere kan dukke opp nesten hvor som helst, og elektroniske valg gjør det så mye, mye enklere å drive valgfusk … Det har vært nok av eksempler på det, blant anna i demokratiets høyborg, USA.

Oppsummert

Oppsummert, jeg er mot. Ikke at jeg er mot elektroniske valg av prinsipp, men jeg har noen andre prinsipper som veier ganske tungt. Som at et valg skal være fritt, hemmelig og så langt det er mulig, uttrykk for hva folk vil. (Så er det en litt anna diskusjon om man synes dagens valgordning ivaretar det siste.) Diskusjonen om e-valg kan ikke anna enn å bli en diskusjon om hvor mye vi vil fire på prinsippene om frie og demokratiske valg, for teknologien kan ikke garantere verken eller. Og jeg vil ikke fire.

Finansdepartementet ga i brev av 21. november 2005 Findexa AS (nå Eniro Norge AS) tillatelse til å få utlevert opplysninger fra Det sentrale folkeregister om navn, fødselsdato, adresse og flyttedato. Tillatelsen ble gitt under forutsetningen av at opplysningene fra Det sentrale folkeregister ikke benyttes til andre formål enn ajourføring av opplysningene i telefonkatalogen. Eniro må dermed behandle opplysningene vi gir ut i tråd med personopplysningsloven.

Det er Datatilsynet som har ansvaret for at personopplysningene fra folkeregisteret ikke blir misbrukt. Skatteetaten har dermed ikke ansvaret for at opplysningene blir brukt på denne måten. Datatilsynet har uttalt at publisering av fødselsdager ikke er i strid med personvernloven, men fraråder likevel slik bruk uten innhenting av samtykke.

Mvh
Navn Navnsen
Folkeregisterseksjonen
Skatt Øst

Så veit vi det.

Det slutter aldri å forundre meg — når nyheten er:

Frp-er positiv til overvåking

Stortingspolitiker Per Roar Bredvold i Frp, mener det bør åpnes for overvåkning av foreldre.

Les meir »

Da er gjerne kommentaren fra tilfeldige lesere noe i retning av:
“Velkommen til kommuniststaten Norge!”

Eh … Hæ?

FrP er det mest overvåkingspositive partiet i heile jævla Norge, men allikevel er det venstresida idiotene slenger dritt etter når overvåking kommer opp. OK, dette er bare en liten dråpe i det inkonsekvente havet som er Framskritts­partiets velgere, det er så. Men allikevel, du i kommentarfeltet der: Kan du lese?!