Stem på fjorårets største kjønnsidiot!
mandag, 5. januar 2009Det er på tide å stemme over det. For å gjenta meg sjøl:
Bølgene i debatten om kjønn og feminisme gikk høyt i 2008. Særlig forbudet mot sexkjøp, som trådde i kraft nå 1. januar, satte fart i debatten, men det har ikke bare handla om prostitusjon.
Mye av diskusjonen har vært fyrt opp av kuksure innlegg fra surkuker som ikke lenger kan klype damer i baken uten å få kjeft for det. Disse stakkars undertrykte mennene, som ikke får utøve sin seksualitet som de vil, nå som damene (i alle fall i teorien) kan velge om de vil pule eller ei.
Det er på tide å kåre fjorårets kjønnsidiot! Hvem skreiv det dummeste innlegget om kjønn, kjønnsroller og likestilling i 2008? Vinneren av tittelen får en håndkolorert diplom i posten!
Loading ...Kort om kandidatene
Midt i november i fjor leverte Arnt Folgerø en sterk søknad til tittelen med en kronikk om “Intetkjønnssamfunnet”. I kronikken avslører Folgerø blant anna feministenes egentlige prosjekt:
Men for å sette likhetstegn mellom mann og kvinne, må alle deres kjønnsspesifikke kjennetegn lukes bort. Man får da en abstrakt og innholdsløs kjønnsidentitet, det som står igjen, er mennesket uten kjønn, intetkjønnet, og først da er feminismens likhetskrav innfridd på kjønnsområdet.
En par-tre dager før Folgerø avslørte oss, skreiv Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen et veldig sinna lite stykke hvor han kalte prostitusjon for “folkelig kultur”. NÃ¥ er jeg ikke sjøl heilt sikker pÃ¥ at forbudet mot sexkjøp er en god ide, men Ã¥ framstille det som om noen nektes Ã¥ utøve sin seksualitet er litt drøyt:
Det alvorlige med de progressives nye antisex-lov, er at det for første gang på over hundre år vil lykkes mørkemennene, og mørkekvinnene, å minske seksualitetens utbredelse. Klokka blir faktisk skrudd tilbake!
I begynnelsen av desember 2008 leverte Kathrine Aspaas et forsvar for unge surkuker. Hun lurte også på hva som er i veien med dagens kvinner:
Hvorfor tilbyr ikke kvinner nok sex til å dekke menns etterspørsel? Skyldes det skam? Er kvinner fortsatt redd for sin egen seksualitet? Straffes vi fortsatt sosialt for den? Eller orker vi rett og slett ikke? Har vi kvantitativt ikke samme behov for sex som menn?
Og heilt pÃ¥ tampen av fjorÃ¥ret skreiv Tor Halstvedt om “hurpene”, som har all makt i landet. Alt ville vært sÃ¥ mye bedre om vi gjorde som i klassisk pardans, lot mannen føre:
For det eneste svaret på kjønnskampen er kjærlighet. Menn er menn, og menn må få lov til å være menn. Tørre å opptre med autoritet, tørre å være et mandig forbilde for våre barn. Og kvinnene må få lov til å være kvinner.
Preben Z. Møller leverte i 2006 en middels god masteroppgave hvor han forklarte hvordan kvinner undertrykker menn, og kunne i august i 2008 forklare hvorfor det er så vanskelig for kvinner å finne noen å få barn med:
Det er ikke umulig at jeg vil bli førti år uten å finne den kvinnelige Barbie-dukken som vil føde mine barn. Akkurat som Vibeke Fossum ikke fant den mannlige Ken-dukken som ville gi henne sæd.
Og heilt i siste liten tikka det inn en nominasjon på Marte Michelet, som på sjølveste Kvinnedagen i fjor forklarte hva som er problemet med dagens feminisme:
Men i vår tid er [kvinne]bevegelsen inne i svært lumskt farvann. I nesten alle vestlige land er kvinner og menn i dag formelt og juridisk likestilt, og dette faktum fører til to alvorlige feilslutninger. Den første er at likestillingen er fullendt, at vi er i mål. Den andre er at likestilling dermed er en vestlig verdi.
Stem, stem, stem! Avstemminga stenges om ei uke, 12. januar kl. 12.
