I går var det 20. dag jul, så nå må det vel gå an å si seg ferdig med den for denne gang. Ja, de fleste av oss var vel ferdig med den for et par uker sia, og vel så det. Men det er ikke like lett for alle å gi slipp på jula.

KrF-erne Robert Wright og David Hansen er redde for at skoleunger ikke fÃ¥r nok Jesus i jula. Tidligere skolebyrÃ¥d Wright er alvorlig redd for at den norske kulturarven skal gÃ¥ tapt, og i “den norske kulturarven” legger han Jesus:

– Religion er den viktigste og synligste kulturbæreren. Men likegyldighet overfor tradisjonen får også konsekvenser for den grunnleggende etikken vårt samfunn er bygget på, som respekten for lovverket.

Jeg trur knapt det har stemt noensinne for Norge at religion er den viktigste kulturbæreren. Kristendommen har vært viktig i norsk kultur, og back in the days var den noen steder det synligste kulturuttrykket, men akkurat det har altså uansett endra seg ganske kraftig. Og å antyde at ikke-kristne mangler moral er en smule frekt, rett og slett.

Bystyrerepresentant David Hansen fulgte opp i Aften denne uka (tirsdag, papirutgaven) med å ville forsterke kristendomsundervisninga i Groruddalen. For det er visst i Dalen dette er et problem. Både Wright og Hansen henger bjella på det flerkulturelle samfunnet og religiøse minoriteter. (Som om de ikke sjøl tilhører en minoritet.) Det er så mange unger fra muslimske familier og sånt som ikke lærer nok om julas gledesbudskap. Men man trenger altså ikke å gå til bunns i det budskapet for å ha en felles kulturforståelse og ellers kunne snakke sammen, det er ikke kristendommen som er det store norske fellesskapet.

Hansen kan ikke like at julegudstjenester er et “tilbud for spesielt interesserte”. (Jeg veit ikke om han venter at ungene skal løpe til kirka om de fÃ¥r meir kristendomsundervisning?) Beklager Ã¥ mÃ¥tte gni det inn, Hansen, men gudstjenester generelt har vært for de “spesielt interesserte” ganske lenge.

Besøkstallene til Den norske kirke synker sakte men sikkert. I 2008 i Oslo var det 62 430 mennesker som gikk i kirka pÃ¥ julaften — sÃ¥vidt over 10 %, og det pÃ¥ julaften, Ã¥rets beste dag.

For veldig, veldig mange av oss — kanskje de fleste — er det ikke noe Jesus Ã¥ snakke om i jula. Det sniker seg kanskje inn en pynteengel eller to, men ellers handler jula mye om god mat, familie og/eller venner og gaver. Mye det samme som midtvintersfester stort sett har handla om opp gjennom historien, altsÃ¥.

Egentlig er det jo litt artig at et par KrF-ere føler sÃ¥ sterkt for Ã¥ redde jula som kristen høytid. (Heh, til og med ordet “jul” er jo fra hedensk tid.) Det er jo strengt tatt pÃ¥ska som er den skikkelig hellige høytida for kristne — da Jesus blei korsfesta for deres synder og sÃ¥ videre. Pinsa, i anledning at disiplene fikk den hellige Ã¥nd, er en god nummer to pÃ¥ helligskalaen. Jul er egentlig ikke sÃ¥ innmari hellig, bare sÃ¥nn … passe hellig.

Men KrF-erne har vel skjønt at pÃ¥ska er tapt for lengst. PÃ¥ske er egg, kyllinger og enten hyttetur pÃ¥ fjellet eller kafeliv i byen, alt etter om du foretrekker skitur eller utepils. Ser man bort fra at man mÃ¥ navigere rundt et par ekstra gudstjenester pÃ¥ radio/TV, merker man ikke mye til at det er en kristen høytid. (Pinse er det vel knapt noen som veit hva er til lenger.) SÃ¥ nÃ¥ prøver de Ã¥ tviholde pÃ¥ jula. Lykke til med det, sier jeg bare — jeg holder i alle fall pÃ¥ mine nisser og røde julehjerter.

Ja, også Karl Marx, da.

Som sagt, nå er det lov å begynne å prate jul. Med måte.

Jeg liker jul, gresselig godt. Rødt, varmt, god mat og dorullkjernenisser. Jeg er velsigna med en familie som har et ganske avslappa forhold til feiringa (sjøl om du ikke skulle tru det nÃ¥r du ser all julepynten som har samla seg opp gjennom Ã¥ra), der er ikke noe kjøpepress Ã¥ snakke om og Jesus er lite til stede. Jeg koser meg :)

Men jeg kjenner jo folk som ikke liker jul i det heile tatt. Fordi de har julemaset opp i halsen, eller fordi jul med familien har pleid å være en dysfunksjonell affære, eller fordi de bare ikke har noe forhold til jul og ikke har lyst til å feike det. Noen av dem dropper rett og slett heile julefeiringa uten videre kvaler.

Jeg klarer ikke Ã¥ ha noe problem med det. Viss man ikke har lyst til Ã¥ feire jul, ser jeg ingen som helst grunn til Ã¥ mase om det. Men det finnes altsÃ¥ en del juleelskere som ikke klarer Ã¥ la det være. De er som bunnfrelste misjonærer, noen av dem. “Ã…, du feirer ikke jul? Du skal bare (…)” Og sÃ¥ fÃ¥r de “stakkarne” som ikke feirer jul høre at de bare trenger Ã¥ prøve jul med Bymisjonen, eller regler for gavemengde, eller jul med utvalgt familie og/eller venner, eller … Problemet ditt viss du ikke vil feire jul er nemlig bare at du ikke har prøvd hardt nok!

Viss du hater jula fordi du kommer fra en tvers gjennom dysfunksjonell familie hvor mor spydde i gavehaugen og far tente pÃ¥ juletreet, er du litt unnskyldt, liksom. Folk forstÃ¥r deg. Men du slipper likevel ikke unna gode rÃ¥d om hvordan du kan “skape din egen jul”. Enten du vil eller ei. Og viss du bare er uinteressert i jul, rett og slett, er du ingenting anna enn en sjølsentrert spesi egotripper.

Jeg skjønner det ikke. Hva er det som er så fælt med at noen av egen fri vilje velger bort julefeiring? Truer det din egen jul? Blir julaften mindre koselig om du veit at noen sitter hjemme på julaften og spiser heilt alminnelig middag og benytter feriedagene til å pusse opp kjøkkenet? La nå folk få la være å feire jul i fred.

Men altsÃ¥, jeg gleder meg til jul :) Og regner med at jeg kommer til Ã¥ hygge meg skvett i hjel sjøl om jeg veit om fleire folk som har en heilt vanlig frifredag den kvelden.

…ooo000ooo…

I Ã¥r er det Lillesøster som fÃ¥r musekalender, fra de gamle. Dagens var ei festlig lita papirklype :)

Nå er det lov å begynne å prate jul! Med måte.

Kanskje blir det julekalender, kanskje ikke. Det kommer litt an på Lillesøster og, sia hun må hjelpe til med innholdet i år. Egentlig poster jeg bare for å få lagt ut skrytebilde av kremen av min produksjon fra lørdagens juleverksted. Sjekk de lekre marxistiske julekortene!

(Den fine fyrstikkeska og den pynta dorullkjernen til høyre i bildet er det ikke jeg som har laga, de fikk jeg i gave på lørdagen.)

Før det er heilt slutt på jula (det er bare fem dager igjen til trettendedag) må jeg pepperkakeblogge litt.

Det blei pepperkakehus, pÃ¥ tross av den vanskelige deigen. Det er ikke blant mine mest originale byggverk — jeg hadde ikke tegna noe hus pÃ¥ forhÃ¥nd, sÃ¥ jeg gjorde alt fort og gæernt pÃ¥ lillejulaften — men det blei da ikke sÃ¥ verst:

Tradisjonelt har familien “høsta” pepperkakehuset pÃ¥ nyttÃ¥rsaften, men nÃ¥ er verken Lillesøster eller jeg hjemme, sÃ¥ fÃ¥glarne veit hva de gamle gjør med det. (Hm, jeg hÃ¥per de ikke gir det til fuglene — jeg trur ikke mye pepperkake og non-stop er veldig sunt for fugler.)

Det feteste pepperkakehuset jeg noensinne har laga er uten tvil da jeg bygde Folken, studentersamfunnet i Stavanger, i pepperkake et Ã¥r. Det var digert og med cellofan i vinduene — veldig flott, om jeg skal si det sjøl.

Jeg har dessverre ikke noe bilde av det (det var ikke sÃ¥ mange digitale kamera i omløp den gang da), men det jeg har, er tegneserieskissa under, som blei til etter kakehus-spising i kafeen. Dessverre mangler teksten, som jeg heller ikke husker heilt. Anna enn at “nÃ¥ er det tak i deg og” — hur-hur — var med der et sted. Kudos i kommentarfeltet til gode tekstforslag:

Sjøl om jeg ikke husker teksten til serieskissa, husker jeg hvem den ubarberte fyren i midten var inspirert av :) Jeg mÃ¥ huske Ã¥ sende Karl Børgerac lenke hit.

Men vi laga ikke bare kakehus pÃ¥ lillejulaften. Denne kladeisen med farger stod Lillesøster for. Og ja, det er pepper­kake inni all non-stopen. Du kan sÃ¥vidt se den pÃ¥ det lille innskutte bildet. Søstra er egentlig ikke noe glad i pepperkaker, men den der mÃ¥tte hun spise sjøl. Ikke at hun klaga sÃ¥ innmari — non-stop liker hun :)

Pepperkaka til høyre blei stukket ut med ei klippfiskforma, eh, form (en lokal greie). Litt sirup hadde krystallisert seg i deigen og smelta sjølsagt når vi stekte pepperkakene. Smakte heilt fint, men det så jo ikke heilt bra ut. Særlig ikke sia kakene heva seg så sinnssjukt! (Innskutt kan du se hvordan ei klippfisk-kake skal se ut.)

SÃ¥ vi pynta den med rosa melisklissur og bestemte at det var en laks i stedet. En laks hardt angrepet av Gerodactylus salaris — du ser jo de smÃ¥ gule parasittene der, gjør du ikke?

Og nå vil jeg helst ikke se ei pepperkake på ei stund. Jeg spiste så mye sukker de første par juledagene, at på lørdag hadde jeg faktisk ikke lyst på sjokoladekake. Jeg trudde ikke det gikk an, men jeg nådde tydeligvis et søtt metningspunkt denne jula. I kveld blir det i alle fall saltsmak og grøntfor og øl!

Takk for det gamle, folkens. Ha en hyggelig kveld, og et godt neste år!