Teknikk eller følelser?
søndag, 9. november 2008Sex er forskjellige ting for forskjellige folk, det trur jeg de fleste av oss både skjønner og forstår. Noen liker det hardt og rått, andre går for det følsomme og vare. Noen takler engangseventyr på rad uten problemer, mens andre bare vil ha sex med “den enda ena”. Men uansett hva slags sex du liker, og samme hvem du liker å ha den med, kan jeg ikke skjønne at det skal være en bakdel å lære så mye du bare kan om den tekniske sida av ting.
Picasso blei ikke en verdensberømt maler fordi han bare følte seg fram til abstraksjon. Han hadde en grundig formell utdannelse innafor faget og kunne sin anatomi. (Sjøl om du kanskje ikke skulle tru det når du ser hans “Naken kvinne med halsbånd”.)
Det er ikke “magi” aleine som har gjort Leif Ove Andsnes til en verdenskjent pianist. Mannen har studert musikk. Og joda, han spiller med følelse, men uten et godt teoretisk grunnlag ville han ikke vært der han er i dag — i verdenstoppen.
Det går an å bli flink — til å male, spille piano eller pule — uten å “studere”. Men ingen har vondt av å lære seg litt teori og teknikk: Hvor er klitten, hvor følsom er den og får alle damer orgasme av at du ruller brystvortene mellom fingrene? (Der, det varierer og nei.) Viss sexlivet ditt er mekanisk og følelsesløst er det ikke fordi du (eller partneren din) har lest for mye teori, men fordi du og/eller dere ikke bruker teorien og teknikken til å¨gjøre noe meir ut av sexen.
Sex blir ikke nødvendigvis bedre om du bare føler deg fram og venter på det Magiske øyeblikket™ da alt Stemmer™. Sex med følelser er en fin ting, jeg ville helst ikke vært foruten, men jeg er veldig glad for at jeg kan en ting eller to om teknikk og teori også. Det gjør det så mye enklere å ha sex med følelse.
For ikke å snakke om humor. Jepp, jeg trur kanskje at viss jeg måtte velge én ting som må være med i senga, så hadde det blitt humor. Sex blir ikke bedre enn når du har det med noen du kan le deg fillete sammen med under akten :)
