(De av dere som aldri har satt deres bein på Facebook kan gi opp å skjønne dette innlegget først som sist.)

Det begynte med at ei jeg kjenner erklærte seg som feminist i statusfeltet sitt på Fjesboka, noe hun raskt blei berømma for av blant anna meg. Så måtte noen kommentere hvor trist det var at hun ikke kalte seg “humanist” i stedet, for feminismen hater jo alt som er maskulint. Og dermed hadde vi debatt.

Det syntes jeg var litt morsomt, så jeg kommenterte det i mitt eget statusfelt, og plutselig hadde vi jammen en debatt om feminisme gående der også, med heilt andre folk. Dobbelt moro — web 2.0 for teh win!

Og diskusjonen er faktisk overraskende ålreit, sjøl om den går mellom folk som er henholdsvis feminister og veldig anti-feminisme. Dette er jo kjente eller kjente av kjente, så det er vel ikke like lett å henfalle til Blablad-nivå.

Jeg har ikke verva noen nye feminister ennå, trur jeg, men vi snakker fremdeles, og det er jo en god ting :)

(Og som en hyggelig bieffekt snubla jeg over en gammel kompis jeg ikke har sett noe til på ni år eller så, da jeg klikka innom en felles kjenning som var en av de som kommenterte statusen min. Fine greier :)

Og neste innlegg blir sannsynligvis om KmEU, tenker jeg …:)

Jeg må innrømme at jeg nok er en av dem Kamikaze reagerer på. Det er bare så ofte man orker å forklare at: Nei, det er ikke sånn at Feministene er usminka sinte dundrer som først og fremst jobber for at alle kvinner skal slutte å barbere armhulene. Og vi har ikke som mål at kvinner og menn skal bli like. En kjapp surf bare gjennom noen meir eller mindre kjente bloggfeminister burde være nok til å knuse den ideen. Men klisjeene lever i beste velgående — og blomstrer, også de stereotype forestillingene om hvordan Kvinner er.

Diskusjonene i denne siste runden har blant anna dreid seg rundt kjønnsroller,og det minte meg på ett innlegg jeg snubla over for ei drøy uke sia.

Neglecta skreiv om hvordan damer maser og prøver å “forbedre” mennene i sitt liv. Det er typisk kvinnfolk, er det ikke? De er aldri fornøyd med partneren sin som han er — han kan alltid bli litt bedre.

Eller kan det være at dette er en gammel, men ikke så god, klisje?

Joa, det finnes damer som ser på kjæresten som et prosjekt, men det er pinadø ikke noe som er eksklusivt for hunkjønnet. Jeg har vært utsatt for forsøk på “forbedring” sjøl, og har sett mange andre jenter i samme situasjon.

Kanskje han gjerne vil se henne i meir feminine klær, eller meiner at hun trenger bedre musikksmak. Kanskje synes han at hun er for “påståelig” i diskusjoner, spesielt når hun diskuterer med kompisene hans. Hun er i alle fall ikke god nok som hun er, på tross av at det var den dama han falt for. Hun bør være litt meir kvinnelig, gjøre seg litt meir flid med utseendet, ikke “mase” sånn.

Man kan jo bli feminist av mindre.

Neglecta “legger fornærmelse til skade” med å meine at forbedringsmaset er grunnen til at menn kaller dama der hjemme for Dragen eller lignende festlige ting ute blant kompisene, at det ikke bare er for å “barske seg”. Nuh vel. Det er nok noen menn der ute som kan kalle dama si “Dragen” med god grunn. Men jeg har sittet i guttelag noen ganger og hørt gutta mobbe han kompisen som sitter og utveksler tekstmeldinger med kjæresten:

“Haha, må du melde fra hvor du er?” — “Hun passer på deg!” — “Får du ikke lov å være ute lenger nå?” — “Se på han tøffelen der, da!”

Viss karen har litt ryggrad, prøver han kanskje å forklare at: Neida, dama klager ikke over at han er ute med gutta, hun er nemlig ute og pilser med venner, men han synes det er hyggelig å bytte ei tekstmelding eller to med kjæresten. Alternativt kan han prøve å ignorere mobbinga eller insinuere at de er misunnelige. Ryggrad eller tilsvar hjelper av og til litt, men det er sjelden at ertinga stopper heilt.

For en Mann skal være tøff og uavhengig, og da bør han så absolutt ikke tenke på kjæresten sin når han drikker med gutta. Og sia menn (som andre folk) ikke har noen medfødt immunitet mot gruppepress, blir kallenavn som “Dragen” eller “Spetaklet” en enkel måte å markere avstand på. Gutta må for all del ikke tru at han går tidlig fordi han har lyst til å gå hjem til dama si, neida — det er bare det at “Dragen” maser så fælt viss han ikke er hjemme til to. Og slik blomstrer kjønnsstereotypiene.

Fordi jeg blei født inn i kategorien “kvinne” forventes det at jeg skal holde hårveksten nede og det antas at jeg maser på kjæresten. Riktignok barberer jeg armhulene innimellom, viss jeg har tid i dusjen, men jeg maser ikke spesielt mye. Betyr det at jeg ikke kan kalle meg kvinne?

Kjønnsroller og stereotypier, hvem faen trenger dem. Som Lindkvist skriver, feminisme er ønsket om å eliminere kjønn som en egenskap å bli evaluert etter. Og jeg kan ikke fatte at det kan være noe å diskutere.

Et utvalg fra feminismedebatten

• Minneapolise: Feminisme i bloggerbyen, 15. nov.
• Saccarina: Hva er en feminist?, 17. nov.
• Mihoe: Jeg er feminist – en skikkelig pen en!, 18. nov.
• Beate: Guttejente? Nei takk!, 18. nov.
• Indregard: Femi debatt, 18. nov.
• Anathema: En god feminist, 18. nov.
• Hanne: Feminist? Check. Sint? Check. Fornøyd med det? Check., 18. nov.
• Minneapolise: Feminisme del II, 18. nov.
• Saccarina: Kunsten å ikke være en kvinne, 18. nov.
• Arachne: Feminisme, femininitet og kjønn, 19. nov.
• Lindkvist: Jeg har en pikk, 19. nov.
• Hjorthen: Får vel skrive noe om feminisme jeg også da, 20. nov.
• Arachne: It’s been lovely, 20. nov.
• Kamikaze: Jeg vil også være med i feminismedebatten, 20. nov.

Nok om det. Neste innlegg skal handle om penisringer.