Sex er forskjellige ting for forskjellige folk, det trur jeg de fleste av oss bÃ¥de skjønner og forstÃ¥r. Noen liker det hardt og rÃ¥tt, andre gÃ¥r for det følsomme og vare. Noen takler engangseventyr pÃ¥ rad uten problemer, mens andre bare vil ha sex med “den enda ena”. Men uansett hva slags sex du liker, og samme hvem du liker Ã¥ ha den med, kan jeg ikke skjønne at det skal være en bakdel Ã¥ lære sÃ¥ mye du bare kan om den tekniske sida av ting.

Picasso blei ikke en verdensberømt maler fordi han bare følte seg fram til abstraksjon. Han hadde en grundig formell utdannelse innafor faget og kunne sin anatomi. (Sjøl om du kanskje ikke skulle tru det nÃ¥r du ser hans “Naken kvinne med halsbÃ¥nd”.)

Det er ikke “magi” aleine som har gjort Leif Ove Andsnes til en verdenskjent pianist. Mannen har studert musikk. Og joda, han spiller med følelse, men uten et godt teoretisk grunnlag ville han ikke vært der han er i dag — i verdenstoppen.

Det gÃ¥r an Ã¥ bli flink — til Ã¥ male, spille piano eller pule — uten Ã¥ “studere”. Men ingen har vondt av Ã¥ lære seg litt teori og teknikk: Hvor er klitten, hvor følsom er den og fÃ¥r alle damer orgasme av at du ruller brystvortene mellom fingrene? (Der, det varierer og nei.) Viss sexlivet ditt er mekanisk og følelsesløst er det ikke fordi du (eller partneren din) har lest for mye teori, men fordi du og/eller dere ikke bruker teorien og teknikken til å¨gjøre noe meir ut av sexen.

Sex blir ikke nødvendigvis bedre om du bare føler deg fram og venter pÃ¥ det Magiske øyeblikket™ da alt Stemmer™. Sex med følelser er en fin ting, jeg ville helst ikke vært foruten, men jeg er veldig glad for at jeg kan en ting eller to om teknikk og teori ogsÃ¥. Det gjør det sÃ¥ mye enklere Ã¥ ha sex med følelse.

For ikke Ã¥ snakke om humor. Jepp, jeg trur kanskje at viss jeg mÃ¥tte velge én ting som mÃ¥ være med i senga, sÃ¥ hadde det blitt humor. Sex blir ikke bedre enn nÃ¥r du har det med noen du kan le deg fillete sammen med under akten :)