På radioen i morges hørte jeg Anette Trettebergstuen si at under markeringa mot vikarbyrådirektivet 18. januar hørte hun noen rope “hore” til henne et par ganger.

Om Trettebergstuen hadde gått ut og fortalt det, er jeg sikker på at lederen for LO i Oslo både ville beklaga at hun opplevde det, og slått fast at slik oppførsel ikke er akseptabel, verken i eller utafor fagbevegelsen. Men det gikk ikke sånn for seg.

I stedet får fagbevegelsen dette midt i fleisen, to uker seinere:

Hore! Hore! Hore! De taktfaste ropene truet med å overdøve Annette Trettebergstuen (30) da hun holdt innlegg på Oslo LOs demonstrasjon på Løvebakken i forbindelse med streiken mot EUs vikarbyrådirektiv tidligere i januar.

Ei fjær har blitt til fem høns, og sia det er meir mat i høner enn i fjær, velger Dagbladets Marie Simonsen å drite i å krysskontrollere en god historie med virkeligheten.

Simonsen er en av tilhengerne av vikarbyrådirektivet, og går til kamp for direktivet ved å svartmale heile fagbevegelsen. Sjøl om man bare leser henne reint bokstavlig er beskrivelsen av hva som skjedde på markeringa langt ute på jordet, og inntrykket kommentaren skaper er at 1800 fagforeningsmedlemmer stod foran Stortinget og ropte “Hore! Hore! Hore!” i kor til Trettebergstuen. Alle som var der veit at det er vås.

(Simonsen må gjerne si at hun ikke skriver at alle ropte “hore”, men viss hun ikke ser sjøl at det er det inntrykket man sitter igjen med, bør hun kanskje vurdere andre yrker enn skribent. En politisk kommentator som ikke ser hva hun sjøl skriver?)

Flere av vikarbyrådirektivets forsvarere har prøvd å si at det er ett fett om det var én kukskalle som ropte “hore”, eller om alle som var tilstede ropte “hore” i kor – det er like ille begge deler. Men ærlig talt, prøv å sette deg sjøl i situasjonen: Du står der og holder en appell, og en mann roper “Idiot!” Eller, du står der og holder en appell, og 1800 mennesker roper “Idiot! Idiot! Idiot!” i kor. Du trur ikke det siste hadde føltes litt verre? Det er derfor folk som var der blir så forbanna av Simonsens historievridning.

De samme forsvarerne slenger om seg med beskyldninger om at andre kaller Trettebergstuen for en løgner. Men det er ikke noe Trettebergstuen har sagt jeg reagerer på – det som gjorde folk forbanna var Simonsens svertekampanje.

Det er ett fett om Trettebergstuen hørte “hore”, eller om hun bare trudde hun hørte det – det er uansett kjipt å oppleve. Dét er det enkelt å beklage. Men jeg ser ingen grunn til at Roy Pedersen, leder for LO i Oslo, skal gå ut og beklage at et taktfast “Hore! Hore! Hore!” overdøva appellanten på Løvebakken, for det skjedde bare ikke.

Det er selvsagt ikke noe hold i påstandene om korrupsjon, men jeg tror ikke det har så stor betydning for [Folkvord], sier Røsland. (NRK)

To og en halv måned seinere blei den første sikta for korrupsjon i Unibuss-saka. Unibuss har et eget kapittel i Folkvords bok.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) har uttalt at det ikke er hold i noen av påstandene om korrupsjon, og at han opplever Folkvords bok som et oppkok av gamle og tilbakeviste påstander. (KR)

Kommunerevisjonen har advart om høy risiko for korrupsjon i Oslo.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) sier til nyhetsnettstedet at Rødt stadig vekk anklager byrådet for å være korrupt, og at brevene de får kan være kompliserte å besvare. Derfor har Rødt ennå ikke fått svar. (Arbeidsmanden)

Et halvt år etter at Folkvords bok kom ut, har foreløpig tretten personer blitt sikta i Unibuss-saka.

– Fra tid til annen kan man få brev som er komplisert å besvare. Rødt anklager oss stadig vekk for å være korrupte. Jeg ville sjekket denne saken ekstra hvis jeg var deg, sier [Røsland] til ABC Nyheter. (ABC Nyheter)

Lederen av Transparency International Norge lurer på hvorfor Unibuss-saka – som kan være norgeshistoriens største korrupsjonssak noensinne – ikke ble avslørt tidligere.

Nei, si det. Var det noen som ikke ville vite?

[Politikere] kan ikke snakke tåredryppende om fattigdom det ene øyeblikket og velte seg i luksus det andre. Folk ville kalt det hykleri og dobbeltmoral. Når kongelige gjør det, kastes terning seks for en flysendt designerkjole.

Streit nok det – hadde det vært opp til meg hadde vi kvitta oss med monarkiet for lengst, og dette ville ikke vært noe å snakke om i det heile tatt. Men jeg skjønner ikke heilt at ellers oppegående mennesker framhever denne DB-kommentaren som spesielt strålende og viktig. Er dette nytt, liksom?

Hallo – det er dette monarkiet handler om, folk. Det er jobben deres å gå rundt og se strålende ut, og det koster penger. Jeg klarer ikke å hisse meg ekstra opp over at de dyre smykkene Krompa kjøper kan tillegges en åndelig dimensjon. Det som er viktig her, er at vi holder oss med en arkaisk, overflødig og dyr institusjon. Kan vi slutte med det?

(Og bare for å ha sagt det med en gang: Nei, alternativet til arvelig kongehus må ikke være å velge dyre presidenter hvert fjerde år. Det står ingen steder at en nasjon må ha et statsoverhode som er bare til pynt.)

Viser med dette til deres nye nettside radikalisering.no og melder min bekymring for meg selv.

Jeg er radikal, bruker ofte hettegenser og har en bærbar datamaskin. (Datamaskinen brukes av og til i rom med dårlig belysning.) Burde jeg være bekymret for at jeg kan være i ferd med å bli ytterligere radikalisert?

Eller kan det være at dere trenger en ordbok, sånn til å begynne med?

På den nye nettsida deres prøver dere å dra opp et litt underlig skille mellom «radikal» og «radikalisering»:

Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal.

Det er tydeligvis viktig for dere, dette skillet. Men det er like fullt underlig. I følge ordboka betyr radikalisere å «gjøre radikal». For å si det med teskje: Det betyr at skillet deres ikke henger på greip.

Jeg må dessuten si at jeg heva et lite øyenbryn over valget av illustrasjonsbilde. Mener dere at hettegenser er et tegn på ekstremisme? Eller er dette et litt sleipt forsøk på å få ungdommen til å kle seg penere?

Og kan jeg vente å bli fulgt opp av politiet, nå jeg har meldt min bekymring for meg selv?

Med himlende øyne, hilsen
Tiram

Den «sosiale og individuelle problematikken» de snakker om, er de narkomane som gjerne samler seg ved Oslo S om de får anledning. (Ikke nødvendigvis fordi rusavhengige synes Oslo S er sånt et fett sted å henge, men en plass må de jo være.)

Personlig synes jeg ikke om å omtale mennesker som «problematikk», men så stemte jeg jo ikke på et borgerlig parti heller.

Det er meir moro i det byrådet legger fram som sin rusmiddelpolitiske «handlingsplan».

I alle fall, HRS har fått et par millioner over statsbudsjettet i flere år, men på budsjettet for 2012 får de et kutt på 935 000. Det svir fort litt, i en liten organisasjon. Det er lett et par heiltidsstillinger eller tilsvarende som forsvinner da. Men Hege Storhaug og HRS kan slappe av! Ingen trenger å sies opp med det første. Nå kommer nemlig Oslo kommune til unnsetning.

Budsjettforliket mellom de borgerlige partiene var klart i går – Høyre, Venstre, KrF og FrP har blitt enige om hva de vil gi penger til neste år. Det inkluderer Human Rights Service. En million kroner.

En million kroner til en organisasjon som ser det som sin viktigste jobb å spre frykt, rykter og usannheter. Det synes Høyre, Venstre, KrF og FrP at Oslo kommune bør bruke penger på. (Men de klarer ikke å finne en halv million til å opprettholde det viktige helgetilbudet på det byomfattende ungdomshuset Riverside. Forstå det den som kan.)

Kan noen fra et av de borgerlige partiene forklare meg hva Human Rights Service og Hege Storhaug har gjort for Oslo by? Finnes det en eneste god grunn til at kommunen skal støtte dette korstoget? Eller er det sånn at byrådspartiene tåler nesten hva som helst, bare de kan få flertall for budsjettet sitt?

Vel, det er noen grep du kan ta. Du kan for eksempel være overtydelig når kompiser eller bekjente begår overgrep.

Jeg fikk referert denne historien fra en kortspillkveld med gutta i bekjentskapskretsen for noen år tilbake. Når gutta spiller kort, blir det jo fort prat om både dette og hint, særlig uteliv og damer. En av gutta, la oss kalle ham Kjell-Andre, fortalte om to damer han hadde fått med seg hjem på nachspiel.

Den ene av jentene blei såpass full at hun sovna på senga hans – fullt påkledd, og drita nok til at hun var tapt for denne verden ei stund. Da rusla Kjell-Andre ut på badet og henta vaselinen, dro av jenta klærne, og pulte henne i rumpa mens hun sov.

Dette fortalte han til kameratgjengen som om det var en innmari festlig historie om hvordan han hadde fått seg no’ på knaggen.

«Kjell-Andre, det er jo voldtekt,» sa en av dem.

«Høhø, neida,» svarte han og flirte.

Og det var det. Kortspillet fortsatte og ingen sa noe meir om overgrepet. Kjell-Andre satt vel igjen med inntrykk av at oppførselen hans var akseptabel nok. Den eineste reaksjonen han fikk var ganske forsiktig, og rant fort ut i ingenting.

Ingen tok det opp med ham seinere. Da jeg fikk høre om det, var det nærmest blitt en morsom historie om at «han Kjell-Andre er gæern, altså». Og han sjøl hadde akkurat samme plass i kameratgjengen som før.

Gutta, inkludert Kjell-Andre, ville nok alle sagt at de var mot voldtekt.

Vi trenger å korrigeres av menneskene rundt oss for å bli «skikkelige» folk. (Og med «skikkelige» meiner jeg ikke at gutta skal bruke slips og jentene slå blikket blygt ned.) Du trenger å få høre det når du har gjort eller sagt noe uakseptabelt, og det betyr at vi rundt må reagere.

Det trenger ikke være så drøyt som i historien over. Slå ned på det om venner eller bekjente gir uttrykk for at «hun fortjente det sikkert», eller at «hun har jo bare seg sjøl å skylde på, når hun tok piratdrosje». Eller når en idiot på Nytt på nytt drar vitser om at «kvinner mener jo aldri nei, selv om de sier nei».

Og tenk gjerne over hvordan du og kameratene snakker om kvinner generelt. Er de forbruksvare, noe som skal nedlegges? Vesner fra en anna planet? Ler du når en bekjent drar en vits om når kvinner meiner “ja”? Hvordan menn generelt snakker om kvinner og jenter, har mye å si for hvordan enkeltdrittsekker behandler dem.

Gjør noe med det når du hører eller ser uakseptabel oppførsel, si noe. Ikke vær så redd for at gutta skal synes du er en masete tørrpinn som ikke tåler en vits. Tenk på hva det kan bety, etter hvert, for søstra di, kjæresten din, venninna di.

Reager.

Stopp islamofobien

SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) er en høyreekstrem gruppering som hevder muslimer kommer til å ta over Norge innen 2060. De påstår muslimer driver en skjult kamp mot alle ikke-muslimer for å gjøre om Norge til en islamsk stat der alle er underlagt Sharia-lover. På løpesedlene deres, som er å finne på SIANs nettsider, skriver de at: «Islam er en krigsideologi og moskéene tjener som partikontorer for islamsk okkupasjon av alle land der islam får innpass.» Eksemplene på hatefull propaganda er talløse.

Båndene mellom SIAN og enda mer ytterliggående fascister er mange. Hovedtaleren ved «minnearrangementet» deres i fjor var danske Anders Gravers, som jevnlig har pleid omgang med voldelige nazister. Tidligere har SIANs demonstrasjoner inkludert folk som Øyvind Heian fra det tvers igjennom rasistiske parti-floppen Norgespatriotene.

I de siste åra har vi sett en skummel tendens: samtidig som FrP klatrer seg oppover på meningsmålingene, prøver reinspikka rasistiske organisasjoner som SIAN, eller deres kumpaner i Norwegian Defence League (NDL), å skaffe seg fotfeste og legitimitet ved å manifestere seg i gatene.

Det er kvalmende når høyreekstreme grupper prøver å utnytte sørgedager som 11. september til å nøre opp under hat og fordommer. Vi kommer aldri til å sitte stille og bare se på at disse gruppene karrer til seg talerstoler i Oslo. Vi veit hvilke horrible utfall dette hatet kan få, men vi veit også at vi kan stoppe dem ved å vise at vi som står imot rasismen både er mange og sterke.

INGEN RASISTER I VÅRE GATER

~ Blitz, Rødt og Antirasistisk senter