Tiramteatret » meininger

Arkiv for ‘meininger’-kategorien

Homseri, homsera …

Tuesday, 30. June 2009

Ja, så er det den tida på året igjen. Den tida hvor homoer diskuterer seg i mellom hvorvidt homoparade og menn i dameklær er bra for “saka”.

Denne debatten kommer opp i det skeive miljøet hvert eineste år før og etter Skeive dager. Den går for fullt inne på diskusjonsforumet på Gaysir nå om dagen. For noen få dager sia var det uvanlig nok en hetero som ytra seg om homseriet også (det er jo valgår) og tok diskusjonen inn midtstrøms, men det er altså ingen ny diskusjon, det her. Og muligens til overraskelse for enkelte streite, er det faktisk en del homoer som er enige med Sylvi Listhaug om at den årlige homoparaden fører til mindre toleranse. For du ser det …

Det er jo bare skruller og lærhomser og menn i kjole og fjær som går i paraden! De er jo ikke representative for homofile!

Men alle som faktisk har sett paraden veit jo godt at det ikke stemmer i det heile tatt. Joda, der er både skruller og lærhomser og menn i kjole og fjær, men de utgjør et ganske lite mindretall. De aller, aller fleste går i streite klær, eller kanskje i t-skjorta til foreninga si, eller som Sykepleierforbundets trommekorps: i gammeldagse sjukepleieruniformer. (De siste pleier å gå i 1. mai-toget også, og jeg har aldri hørt noen påstå at det skader arbeidernes sak.)

Men media fokuserer jo bare på de halvnakne skrullene! Og de er ikke representative i det hele tatt, uansett hvor mange eller få det er av dem!

Mja, da burde du kanskje klage på media, heller enn på de som går i paraden?

Og jeg trur nok de fleste halvveis oppegående mennesker har fått med seg etter hvert, at homser og lesber stort sett ser ganske alminnelige ut. De er ikke en gang spesielt fargerike. Se bare på Anne Holt, Erling Lae, Gro Hammerseng eller Torstein Dahle. Noen pene, noen mindre pene, men jamnt over uten mye glitter og fjær. Ikke så mye som en regnbue-button å se, faktisk.

Ja men folk som bor i avkroker og i bibelbeltet og i campingvogn halve året tror at alle homser er som dem de ser bilde av på NRKs nyhetsinnslag fra homoparaden!

Og veit du hva, de folka kommer aldri til å tru noe anna, samme hvor streit du prøver å se ut. Det kunne gått 2000 menn i streit, grå dress i homoparaden, og de folka ville fremdeles være hellig overbevist om at alle homser springer rundt i kjole eller lær heile tida. Du kan ikke legge ansvaret for folks fordommer over på dem de har fordommer mot.

Men altså, “kampen” er jo over. Nå har vi jo alle rettigheter — kan gifte oss og alt mulig. Er det så mye vits i å gå i parade og sånt da? Homofile og lesbiske har jo ikke noe å slåss for lenger! Nå kan vi bare slappe av og være som vanlige folk.

Homo i pullover

Trur du? Viss homofile og lesbiske ikke hadde noe igjen å slåss for, hadde ikke denne diskusjonen dukka opp i det skeive miljøet med jevne mellomrom. Viss du er så innmari likestilt, hvorfor bekymrer du deg over hvordan en mørkemann på Sørlandet oppfatter homser? Det er ingen som trur at Britney Spears er representativ for alle heteroer, men så fort en homse skiller seg litt ut fra mengden, er du bekymra for at folk skal tru han representerer deg?

Det er omtrent så langt vi har kommet. Joda, det er mye som er på plass på papiret. Men så lenge det finnes godt voksne ute-av-skapet skeive som omhyggelig passer på å omtale kjæresten sin i kjønnsnøytrale vendinger for ikke å skille seg ut, har vi et stykke igjen å gå. Og vi kommer ikke til å tilbakelegge det stykket ved å være mest mulig usynlige og ikke-provoserende — “snill homo”, om du vil.

Homo i drag

Skrullene, dragdronningene og korthåra lesber i mannsklær — folk som stakk seg ut og provoserte og blei trakassert for det — har vært blant de som har gått i front i homokampen i tretti år.

Ingen fare, ikke en eineste homo må ta på seg en fjærboa og ingen lesber skal tvangsklippes — det er heilt greit å se ut som Anne Holt eller Erling Lae, men det er ikke noe spesielt poeng i å gå mest mulig i ett med veggen heller.

Viss ikke homobevelgelsen har rom for både skruller, traktorlesber og “straight-acting” av begge kjønn, hva pokker handla det heile om da? Folk må få lov til å være seg sjøl, så langt det går. Og det er rom for deg i homoparaden uansett om du går i fjær eller pullover!

Bildet av Torstein Dahle er henta fra bloggen hans. Det andre bildet er av Olivia Jones, og er knipsa av Martina Nolte, som har publisert det med en CC-lisens.

Merkelapper: skeivt
Posta i kategorien meininger | 6 kommentarer »

Valg? Fritt og sikkert, takk.

Sunday, 14. June 2009

Ideen om “det papirløse samfunnet” er, i det store og heile, en god en. Vi hogger ned heile skoger av trær hvert år for å skrive ut ubetydeligheter. Bare på kontoret hvor jeg jobber, kaster vi kilovis av papir hver uke — det meste av det er sakspapirer, reklame og aviser som like gjerne kunne vært levert elektronisk. Men e-valg, er det så lurt?

Regjeringa driver og forbereder et prøveprosjekt, E-valg 2011. Plana er å prøve ut elektronisk stemmegivning i noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget om to år. Folka i departementet som jobber med prosjektet virker veldig entusiastiske, men jeg er skeptisk …

Hvorfor?

En del politikere (og ganske mange skikkelig folk også) later til å tru at valgdeltakelsen på magisk vis kommer til å stige om vi bare får e-valg. Det er vel litt som å tru at alt blir meir demokratisk av at statsministeren har fått seg en Facebook-konto. Erfaringa fra land hvor de har testa ut elektroniske valgløsninger, er at forskjellen i deltakelse fra papirvalg er marginal og like gjerne kan skyldes andre ting. Knapt noen som har forska på dette trur at e-valg vil gi høyere valgdeltakelse.

De som jobber med E-valg 2011 har ikke økt valgdeltakelse generelt som mål, men de begrunner allikevel e-valg blant anna med at “nye generasjoner velgere forventer elektroniske løsninger”. Det er mulig jeg er for gammel til å regnes med blant “nye generasjoner”, men jeg er sylta ned i teknologi, og allikevel klarer jeg å putte en papirlapp i ei kasse anna hvert år. Deltakelsen blant de på 18-21 år har ligget ganske stabilt rundt 55 % de siste tre valgene, så på tross av at elektronikk og internett har blitt stadig viktigere i livene våre, klarer altså unge velgere å avlegge stemme på papir. Og valgdeltakelsen stiger jo eldre folk blir, det tyder på at det ikke nødvendigvis er mediet eller manglende tilgjengelighet som gjør at mange av de yngste velgerne ikke gidder å stemme — viss det bekymrer politikerne, bør de heller gå i seg sjøl og se på hva de faktisk leverer.

Andre argumenter for elektronisk stemmegivning er at opptellinga kan gjøres raskere og meir korrekt. At valgoppgjøret kommer en halvtime etter at valglokalene har stengt er vel fint for de utlåmodige, men ikke så viktig, og at valgoppgjøret blir “meir korrekt” avhenger ikke bare av at ei maskin klarer å legge sammen to og to … Men litt meir om det lenger ned.

Det eineste argumentet for elektroniske valg jeg har noen som helst sympati for, er at det vil gjøre valgdeltakelse enklere for folk med fysiske funksjonshemminger som gjør det vanskelig for dem å delta uten hjelp fra andre. Økt tilgjengelighet er en god ting! Men for å si det med ei sammenligning: vi insisterer jo ikke på at alle PC-brukere skal benytte leselist med blindeskrift sjøl om det er et godt hjelpemiddel for blinde?

Det virker som om e-valg først har blitt utropt til Løsninga, og så prøver man å finne noen problemer det kan løse. Men det fungerer sjelden bra å hekte vogna foran hesten.

Hvorfor ikke!

Jeg ser i det heile tatt fleire argumenter mot elektronisk valg enn for. Valget må for det første være fritt, altså at du skal kunne avlegge stemme uten å bli utsatt for det de kaller “utilbørlig påvirkning”. Det kan du få til ved e-valg, om du du nøyer deg med å sette opp stemmemaskiner i valglokalene. Men E-valg 2011 legger opp til stemmegivning fra det de kaller “ukontrollerte omgivelser”, det vil si at du skal kunne stemme hjemmefra, over internett. Og du kan aldri vite hvem som står bak ryggen til den som avlegger stemme fra PCen hjemme i stua.

I prøveprosjektet legger de riktignok opp til at man skal kunne avlegge stemme elektronisk fleire ganger, og at en papirstemme alltid vil “trumfe” en elektronisk stemme, slik at noen som blir pressa til å stemme mot sin vilje skal kunne rusle avgårde til valglokalet og stemme etter eget hode allikevel, men det høres mildt sagt tungvint ut. For ikke å snakke om at det er å sette døra på vidt gap for stemmesalg, og det spørs om folk som er villige til å selge sin egen stemme vil gidde å ta seg til nærmeste valglokale for å “trumfe” med papir.

Et anna argument mot e-valg er at det gjør heile valgprosessen ugjennomsiktig. Gjennomføringa av et valg i dag er rimelig enkel å skjønne for de aller, aller fleste — alle klarer å forholde seg til papirlapper. Går noe galt et sted mellom stemmeavlukket og opptellinga, som for eksempel at hundre stemmesedler blir satt fyr på og går opp i flammer, er det lett å se og forstå hva som foregår. Og hvem som helst som kan lese og telle kan i teorien sette seg ned og kontrollere stemmetallet. Innfører vi elektroniske valg, er det kun teknologene som skjønner hva som skjer om noe går galt, og bare utvalgte teknologer vil kunne se at alt går riktig for seg.

Papirvalg kan, for å si det litt slemt, gjennomføres av reine idioter. Elektroniske valg krever IT-idioter.

Og sist, men ikke minst, ingen kan garantere et sikkert e-valg, enda mindre et sikkert internettvalg. Folk som kan IT, veit bedre. Som @epistel sier på spørsmål om e-valg:

Skeptisk. Vet for mye om teknologi til å stole på at systemene blir sikre og anonyme nok.

Og @epistel er ikke aleine, både kjente og ukjente teknologer har gått tildels sterkt ut mot e-valg, fra GNU-guruen Richard Stallman til norske Unix-grupper.

Det er vanskelig nok å verifisere at en elektronisk stemme er avlagt av en person som faktisk har stemmerett (eller i alle fall har påloggingsinfoen til en person med stemmerett). Samtidig skal e-valgsystemet kunne sikre velgere anonymitet — de samme velgerne som nettopp har måttet verifisere identiteten sin for systemet. Personer på innsida som virkelig vil vite, vil kunne kople det eine til det andre, uansett hvor mange vegger og hindringer man setter opp.

Ved internettvalg er det dessuten ikke mulig å garantere at systemet er sikra mot angrep utenfra, og sjøl om man velger å gå inn for e-valg uten å gjøre det over nett, er man ikke sikker. Utro tjenere kan dukke opp nesten hvor som helst, og elektroniske valg gjør det så mye, mye enklere å drive valgfusk … Det har vært nok av eksempler på det, blant anna i demokratiets høyborg, USA.

Oppsummert

Oppsummert, jeg er mot. Ikke at jeg er mot elektroniske valg av prinsipp, men jeg har noen andre prinsipper som veier ganske tungt. Som at et valg skal være fritt, hemmelig og så langt det er mulig, uttrykk for hva folk vil. (Så er det en litt anna diskusjon om man synes dagens valgordning ivaretar det siste.) Diskusjonen om e-valg kan ikke anna enn å bli en diskusjon om hvor mye vi vil fire på prinsippene om frie og demokratiske valg, for teknologien kan ikke garantere verken eller. Og jeg vil ikke fire.

Merkelapper: demokrati, e-valg, internettvalg, personvern
Posta i kategorien meininger | Kommentér »

Reprise: Kjære afghanske brødre

Monday, 6. October 2008

Mads Gilbert holdt denne appellen på lørdag 17. juni 2006 på plena ved Domkirka, hvor de sultestreikende afghanerne hadde slått leir.

Kjære venner, kjære afghanske brødre. Jeg har med meg hilsner fra solidaritetsmiljøet og fra gode mennesker i Tromsø. Norge er et langt land, og sultestreiken deres har gitt ekko og gjenlyd over hele landet. Dere skal vite at dere har støtte fra gode mennesker i hele Norge — jeg har med meg den støtten til dere.

I forrige uke og i går så vi to bilder. Det ene var bildet av det norske forsvarets nye stolthet — den store fregatten — som gled inn Oslofjorden med alle offiserene og makta ombord. I sin frekkhet har de døpt den nye norske fregatten Fridjof Nansen. Ingen kan være i tvil om hva Fridjof Nansen. ville tenkt i forrige uke! Og ingen kan være i tvil om hvor Fridjof Nansen ville vært i dag, han ville vært her, ved Domkirka! Jeg tror han snur seg i sin grav i dag, både i skam over det den norske regjeringen og det norske maktapparatet står for, og i skam over at dette uverdige spillet foregår så og si i hans navn.

Det andre bildet på fjernsynet i går: Jonas Gahr Støre — i fjor høst generalsekretær i Norges Røde Kors, nå utenriksminister i den norske regjeringen — sitter i den rød plysjrokokkostolen ved siden av sine kjære “dear Condi”, Condoleezza Rice. Disse to bildene henger nøye sammen. Fregatten Fridjof Nansen og Jonas Gahr Støre ved siden av Condoleezza Rice. Vi er nødt til å forstå det politiske spillet for å forstå hvordan vi skal organisere kampen videre. Men først noen få ord om Afghanistan.

(more…)

Merkelapper: asyl, flyktninger, politikk
Posta i kategorien meininger | Kommentér »

Hvordan en feminist knuller?

Tuesday, 30. September 2008

Virrvarr skriver mye og bra om sex og sånt og er attpåtil velsigna med et kommentarfelt som gjør innleggene enda meir interessante. I det siste innlegget, om onani og Betty Dodson, nevner hun såvidt spørsmålet (fritt oversatt) “Hva betyr det for deg å knulle som en feminist?”

Å knulle som en feminist? Det burde jo være enkelt, både for kvinner og menn — er du frigjort knuller du akkurat som du vil. Tre ganger om dagen med tre forskjellige folk, eller et par ganger i uka med det samme mennesket. Eller ikke i det heile tatt.

Seksuell frigjøring og kvinnefrigjøring burde gå hånd i hånd, men noen går seg vill og får for eksempel for seg at å være frigjort ikke er noe anna enn å “pule rundt som et mannfolk”. Det rare er at den tolkinga av frigjøring har forekommet på begge sider av gjerdet. Konservative krefter har ofte prøvd å framstille kvinnefrigjøring som et prosjekt hvor kvinner blir til løsaktige horer. Samtidig har “den andre sida” ofte tolka frigjøring som at du må knulle mest mulig med flest mulig, og helst ikke med vaniljesmak.

En ting er nå at det er temmelig trangt å tru at alle mannfolk helst bare vil pule rundt uten forpliktelser. Det finnes gutter som helst ikke vil noe anna, for all del, men det er altså også en del menn der ute som er monogame av legning og som gjerne vil finne den “enda ene” å bli gammel sammen med.

Og motsatt. Det er ikke slik at kvinner uten unntak ikke vil noe anna enn å finne prinsen i sitt liv og vandre lykkelig inn i solnedgangen sammen med ham. Med barn. Noen jenter vil ikke anna. Andre vil gjerne pule litt rundt først. Andre vil jaffal ikke ha barn, og vil heller være aleine resten av livet enn å ta til takke med et forhold som er “greit nok”. Men uansett om du vil pule en eller mange, så er det ikke antallet partnere eller hva slags sex du har som gjør deg frigjort.

Du er ikke mye frigjort viss du kliner med ei anna jente ikke fordi du har lyst, men for å “bevise” for gutta hvor frigjort du er. Det er heller ikke særlig frigjort å pule rundt bare for å vise at du også kan “ha sex som en mann!” Og du blir ikke automatisk frigjort av å bruke sexleketøy eller av å ha trekant.

On ze otha hand: Det er ingenting gæernt i å kline med andre jenter, pule rundt, bruke sexleketøy eller ha trekant — tvert om :) Det kan være både sunt og bra å bryte seksuelle grenser, både sine egne og de samfunnet har laga, men skal du bryte grenser må det være for din egen del, ikke for å bevise noe for andre.

Så viss du tester ut trekant og finner ut at det ikke er noe for deg, skal du få slippe. Du kan gå hjem til kjæresten og ha vaniljesex i stedet. Og fortsatt være en frigjort feminist :)

Merkelapper: kvinnekamp, sex
Posta i kategorien meininger | 4 kommentarer »

Rød valgdag

Tuesday, 26. August 2008

Den rødgrønne går inn for å endre valglova slik at valg må gjennomføres over to dager, søndag og mandag, viss minst en tredel av kommunestyrerepresentantene krever det. Sia regjeringspartiene har fleirtall på Stortinget kommer vel endringa til å gå gjennom uten andre dikkedarer enn protester fra de borgerlige, men jeg veit ikke om jeg liker det.

Jeg er for å la valget gå over to dager. Det har vært et problem i Oslo ved hvert eineste valg at køene utafor valglokalene mange steder er så lange mot slutten av mandag at folk gir opp og går uten å stemme. Det er lett å si at litt må vel folk orke for å få brukt stemmeretten sin, og det er særlig lett å si sånt viss man har en jobb som gir frihet til å stikke litt tidlig og man ikke må hente og fore ungene og skaffe dem barnevakt. Men å stå i en 200 meter lang kø kan fort ta motet fra noen som har jobba en heil dag, henta ungene, gitt dem middag, og endelig har kommet seg til stemmelokalet en halv time før det stenger.

Du får ingen premie for å gjette hvem som bor på hvilken side av byen, og omtrent hvor de ligger politisk. Det borgerlige fleirtallet i Oslo — Høyre, FrP, Venstre og KrF — er mot å utvide til to valgdager. Rødt, SV og Arbeiderpartiet er for. Det er sannsynlig at to valgdager vil øke valgoppslutninga, og det er nok venstresida som vil tjene på det. Ved lokalvalget i fjor var venstresida klart størst i de østlige bydelene og fikk fleirtall i 10 av 15 bydeler, men valgoppslutning på østkanten var også såpass mye lavere at det var de borgerlige som fikk fleirtall i bystyret.

(Så kan man jo lure på om de borgerlige partiene er bekymra for at bedre anledning til å avgi stemme vil føre til fleire stemmer til venstresida. Det er litt skummelt med demokrati, vi kan ikke ha for mye av det.)

Så ja, to valgdager — yay! Jeg er tvers gjennom for. Men jeg er ikke veldig for at et mindretall i bystyret skal bestemme at slik skal det være.

Det er unntaket at mindretallets meining gjelder, og når den gjør det, er det som regel ved å blokkere — grunnlovsendringer må for eksempel vedtas med 2/3 fleirtall. Og godt er det. Noen saker bør ha meir enn et knepent alminnelig fleirtall før man vedtar og gjennomfører — når man skal til å gjøre noe drastisk, er det greit med litt margin. Men den endringa regjeringspartiene går inn for, snur det på hodet.

Jeg er glad for at det ser ut til å bli to valgdager i Oslo, men jeg liker ikke måten det går gjennom på. Om noen vil overbevise meg om at denne lovendringa er en riktig ting, skal jeg ikke lukke øyne og ører, men da skal du argumentere godt.

Merkelapper: valg
Posta i kategorien meininger | 2 kommentarer »

Skyver artistene foran seg

Wednesday, 20. August 2008

“Hvis vernetiden for musikkinnspillinger økes fra 50 til 95 år, vil det være et viktigere bidrag til musikkartisters økonomi enn noen offentlig støtteordning,” skriver Christian Wadahl Uhlen, juridisk rådgiver i GramArt, i DN på torsdag 7. august.

Det er i utgangspunktet ingen god grunn til at man fortsett skal ha inntekter av et arbeid man utførte for flere tiår siden, og å forlenge vernetiden fra 50 til 95 år er hinsides alt. Selv om man mener at musikk bør være vernet lenge etter at den er laget, kan jeg ikke se et eneste argument for å verne musikkinnspillinger langt ut over levealderen til selv et langlivet menneske. Så mye yoghurt er det ingen som klarer å spise.

De eneste som vil få noe ut av 95 års vernetid er musikkindustrien — og da mener jeg ikke låtskrivere og utøvende musikere. Det er plateselskapene og GramArt som vil tjene på det hvis vernetiden utvides.

Det er for så vidt en grei sak å jobbe for å bedre sin egen situasjon, men det bør være en ærlig sak også. Når GramArt skyver komponister og musikere foran seg i iveren etter å kunne tjene penger på samme låta i 45 år til, går det på troverdigheten løs. Og det er i alle fall ikke til det beste for utøverne.

T/M, Rødt Oslo

(På trykk i Dagens Næringsliv 20. august.)

Merkelapper: copyright, musikk, opphavsrett
Posta i kategorien meininger | Kommentér »

Reprise: ‘Jeg har også tatt abort’

Monday, 21. July 2008

Jeg har blitt oppfordra til å legge ut gamle innlegg fra den gang jeg holdt til på tiram.org, og akkurat nå er innlegget “Jeg har også tatt abort” litt aktuelt igjen. Virrvarr skriver om bloggeren Blondinbella, som blei utsatt for overgrep mens hun var på ferie — og skriver om det, noe hun får litt pes for. Abort og seksuelle overgrep er knapt det samme, men begge deler er ting vi ikke gjerne snakker om. Teksten under blei første gang publisert for to år sia.

Jeg har også tatt abort.

For tre måneder sida starta fire svenske kvinner en t-skjortekampanje: Jag har också gjort abort, med tilhørende nettside. Ideen hadde Tora Breitholtz plukka opp fra ei amerikansk nettside, Speak Out.

Tanken bak kampanjen er å bryte ned tabuet rundt abort. Hvis du trudde det var vanskelig å snakke om menstruasjon, burde du prøve å snakke om abort på noe anna enn et reint hypotetisk nivå.

Ei av tre kvinner har tatt eller kommer til å ta abort i løpet av sitt liv. Men tenk deg om: Av alle kvinnene du kjenner, hvor mange veit du om som har tatt abort? To? En? Eller ingen? Hvor mange av alle kvinnene du kjenner trur du sitter og knuger på en hemmelighet de knapt tør å snakke med sine nærmeste venner om?

Abort er en privatsak, sier du? Joda. Det er musikksmak og partivalg og seksuell legning også, men det er ikke vanskelig å finne mennesker som uten å rødme innrømmer at de liker Shakira, stemmer KrF eller er heteroseksuelle — og gjerne erklærer det for all verden. Men prøv å finne ei kvinne som gjerne forteller hvem som helst at hun har gjennomført en abort, og ikke angrer hun heller.

På tross av at vi har hatt lovfesta sjølbestemt abort i Norge i 25 år, er det fremdeles skammelig å ha gjennomført en. Med mindre du har en “skikkelig god grunn” til å ta abort, som at svangerskapet er resultatet av en voldtekt, skal du helst skamme deg. Ikke bare har du hatt sex blott av lyst (og ikke for å avle barn), men du er att på til så forferdelig fæl at du “ikke tar konsekvensene” av det — det vil si bærer fram barnet. Onde kvinne.

Aller, aller ondest er kvinnene som ikke bare tar abort, men som ikke er i tvil om valget de tar og som ikke angrer og gråter sine modige tårer etterpå. De er ikke bare onde, men kalde og følelsesløse også.

Så etter 25 år med sjølbestemt abort, er det fremdeles noe vi bare snakker hypotetisk om. Vi diskuterer gjerne hvor langt ut i svangerskapet det skal være mulig å avbryte, og om nemndene bør vekk, men å trekke fram egne erfaringer med abort blir “for privat”. Og de få (og ofte anonymiserte) aborthistoriene vi får høre, er som regel fra kvinner som led valgets kvaler før de gjennomførte inngrepet og sørget etterpå. (Som sjølsagt er en heilt legitim reaksjon, men det er det sannelig å ikke sørge også.)

Nu vel. Jeg tok abort for ti år sida, og det var heilt greit det. Jeg tvilte ikke på forhånd, og angra ikke etterpå. Ikke grein jeg heller. Christin har tatt to uten å angre på det. Noen fleire?

Kilder: Till försvar för aborträtten, Tora Breitholtz, Speak Out og Christin Aamodt.

Merkelapper: abort, kvinnekamp
Posta i kategorien meininger | 5 kommentarer »

Arkiv for ‘meininger’-kategorien

Homseri, homsera …

Valg? Fritt og sikkert, takk.

Hvorfor?

Hvorfor ikke!

Oppsummert

Reprise: Kjære afghanske brødre

Hvordan en feminist knuller?

Rød valgdag

Skyver artistene foran seg

Reprise: ‘Jeg har også tatt abort’

Categories

Sagt:

Rødt Oslo

Arkivene

Info

Meta