Iris er en fem år gammel hunnkatt, med skogkattaner og et blikk for mus og kos. Hun bor sammen med sine to voksne datterbarn, og er akkurat i ferd med å gi slipp på den siste kattungen fra et kull på fire. Men å måtte dele hjem (eller terri­torie, om du vil) med sine voksne døtre og attpåtil måtte takle alt peset med å flytte, har ikke Iris takla så bra.

Hun har blitt ganske stressa av det heile, og katter som blir stressa kan begynne å oppføre seg ganske plagsomt. Iris har reagert med å gjøre fra seg i skitten- og sengetøyet.

Forståelig nok synes ikke folka som har Iris at det er så kult. De har prøvd å finne et nytt hjem til Iris-pus, uten hell. Og nå er de der hvor de har funnet ut at de har ikke andre valg enn å ta henne med til dyrlegen og få henne avliva.

Familien har time hos dyrlegen i morra, så dette er siste sjansen til Iris. Alt jeg veit om katter tilsier at viss Iris får være aleinekatt igjen, kommer hun ikke til å ha noen grunn til å gjøre fra seg andre steder enn i sandkassa. Hadde jeg ikke allerede hatt to katter, skulle jeg tatt henne sjøl, men det har jeg altså, så det er ingen løsning.

Er det noen der ute i Oslo-området som tar sjansen på å ta til seg en nydelig og kosete utekatt? Send meg en e-post på tiramteatret@gmail.com!

Først kom Mozart:

Og så kom Nemi:

Flinke puser, som sparer matmor for arbeid :)