I mars meinte sosialbyrÃ¥d Anniken Hauglie (H) at: “Oslo er ikke en delt by.”

Det var Hauglies kommentar til at SV hadde foreslått å spre de sosiale institusjonene litt jevnere utover Oslo. Nå er det nemlig slik at de aller fleste kommunale boliger, asylmottak, rusinstitusjoner og så videre ligger øst i Oslo.

Men det er ikke noe mål for sosialbyråd Hauglie (H) å gjøre noe med forskjellene i Oslo, i den grad de i det heile tatt finnes, da. Og det holdt hun på, i tre måneder eller så.

Nå har sosialbyråd Hauglie (H) oppdaga at vestkantungdommen drikker meir enn ungdommen på østkanten, og det er bekymringsverdig, det. Sannelig godt da, at man har en sosialbyråd som bryr seg.

Stakkars, stakkars påkledde badegjester, som må ligge der og se på at naturistene har fått ei fin sandstrand de kan være nakne på. Det er urettferdig, rett og slett.

Jeg må nesten måpe litt, over at det går an å være så smålig. Og generelt dust.

Jeg har av en eller anna grunn havna pÃ¥ e-postlista til Ivar Johansen. Jeg har ikke bedt om Ã¥ fÃ¥ stÃ¥ pÃ¥ den lista, og som regel sletter jeg det som kommer fortløpende, men det hender at jeg tar en titt. NÃ¥ fikk jeg med meg at SV har planer om Ã¥ vedta noe “litt banebrytende” om integrering.

Forslaget til standpunkt er vel kanskje ikke sÃ¥ veldig banebrytende, sÃ¥ jeg kan vel skjønne at man overdriver virkeligheten litt for Ã¥ fÃ¥ eget standpunkt til Ã¥ se mest mulig fresht ut — fra SVs forslag til vedtak (min utheving):

To motstridende syn har dominert integreringsdebatten. På den ene siden de som mener at minoritetene skal bli mest mulig like majoriteten og dermed må gi slipp på sin identitet. Og på motsatt side standpunktet om at forskjellige kulturer i et samfunn skal dyrke hvert sitt særpreg og ha sine egne verdier og levemåter, også når disse går på bekostning av grunnleggende fellesverdier. SV arbeider for et tredje standpunkt i integreringspolitikken.

Er det noen, noe sted, som meiner at minoriteter skal kunne gi blanke i basic fellesverdier? Som for eksempel likestilling eller religionsfrihet. Eller jo, det kan nok godt være det er noen ganske få som er i nærheten av et slikt standpunkt, men å påstå at de har fått dominere debatten er å overdrive en smule.

Men jeg kan skjønne at man kanskje må spisse motsetningene litt når det foreslåtte banebrytende tredje standpunktet til SV er som følger:

Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vi skal være én nasjon med et sett av felles ufravikelige verdier. Norge skal være et land med rom for religiøst og kulturelt mangfold. Samtidig skal vi være kompromissløse på verdier som demokrati, likestilling og sosial utjevning. SV vil alltid stå på barrikadene for disse verdiene, også når de kommer i konflikt med religion, kultur eller tradisjoner. Dette er verdier som må gjelde og respekteres av alle.

Jeg trur ikke det er sÃ¥ mange som er uenige i dette. Det er til og med ganske mange som har sagt lignende før, og uttalelsen over kunne vært vedtatt i nesten hvilket som helst politisk parti i Norge. (Om du bare bytta ut “SV” i teksten, sjølsagt.)

Jeg er ikke veldig impregnert. Eller banebrutt.

Skulle ønske jeg hadde fulgt med. Det blei plutselig en interessant debatt i muntlig spørretime i dagens bystyremøte. Noen tok opp lovlige graffitivegger (som vi har en av i Oslo) og da tok ansvarlig byråd Kallmyr (FrP) heilt av.

Graffiti og tagging er Jøran Kallmyrs hjertesak. Det er ingenting anna han hisser seg så mye opp over, ikke en gang hvor vanskelig det er å være bilist i Oslo. (Og ja, han er skikkelig mot både tagging og graffiti, i fall du lurte.) Kallmyr blir både varm og rød når utøvere med sprayboks kommer opp, og det blir jo ekstra artig av at han snakker bare tøv.

Man kan jo lure på om han ikke har andre ting å tenke på, som å få T-banen i rute, reparere hullete veier og fortau, brøyte om vinteren, få ned mengden avfall og resirkulere søpla vår mest mulig fornuftig. Men nei, det er tagging som er det virkelig store problemet i Oslo, ikke den forurensa lufta som tvinger asmatikerne i Alna til å holde seg inne.

Jeg fulgte dessverre ikke med da tagging kom opp i møtet i dag. Jeg satt og jobba med med noen heilt andre ting, og registrerte altfor seint at gullkorna kom på løpende bånd.

Det eineste jeg fikk notert meg, var Kallmyrs forklaring pÃ¥ at den lovlige graffitiveggen pÃ¥ Hausmania har skylda ikke bare for økning av tagging i Haus’ nabolag, men ogsÃ¥ f’sempel i Søndre Nordstrand:

Det er ikke så mange taggere, men de er veldig mobile!

Dæven, det har jeg aldri tenkt på.

NÃ¥ har Stang fÃ¥tt for seg at “noen” i Arbeiderpartiet bruker bryllupet hans for Ã¥ sverte ordføreren.

Det var nemlig uenighet i bystyregruppa til Arbeiderpartiet om hvorvidt Oslo kommune skulle betale omtrent 70 000,- for en bryllupsmottakelse for ordføreren, og sÃ¥ blei det litt fram og tilbake da, med diskusjon om kommunen skulle betale for dette. Og nÃ¥r noen politikere vil bruke penger pÃ¥ privatfester, blir det naturligvis litt presseoppmerksomhet pÃ¥ det.

Jeg skjønner at det er ubehagelig å få en sånn kjedelig nyhetsvinkling på giftemålet sitt, men skjønner virkelig ikke Stang at det kommer reaksjoner på at kommunen kanskje vil betale for festen hans?

- Kanskje hadde det vært greit om den interne maktkampen i Ap skjedde på bakrommet og ikke i mitt bryllup, sier Stang.

SÃ¥nn reint bortsett fra at jeg ikke kan skjønne at “noen” skulle gidde Ã¥ bruke ekstra energi pÃ¥ Ã¥ sverte Fabian Stang, er vel ikke Høyre heilt uvant med intern uenighet? At Gerhardsen ikke lufta saka godt nok blant sine egne før han gikk inn for fest, kan da virkelig ikke Jensrud fÃ¥ skylda for. Ikke var Jensrud aleine heller, bystyregruppa til Rødt var skjønt enig i at dette var tøv, og sa sÃ¥ fra dag en.

Alt handler altså ikke egentlig om deg, Fabian Stang. Eller er det så utenkelig at Jensrud (og Rødt) faktisk argumenterer prinsipielt her? Meiner ordføreren at Jensrud bare skulle holdt kjeft om hva han meinte, og latt Gerhardsen være vert i ordførerens bryllupsfest?

(Det opprinnelige forslaget ligger her, PDF.)

Loony, loony land. Jeg skal flytte til Australia og begynne å ljuge 22 år av alderen min. Der har de faktisk kommet på den fabelaktige ideen å forby små pupper. Heilt sant. A-cup er ut.

Det er pedo-spøkelset som lurer i bakgrunnen, sÃ¥ klart. Australia har lover mot “erotiske framstillinger” (foto, tegninger, osv.) av personer som er, eller ser ut som de er, under 18. Det kan kanskje høres lurt ut, og jeg har ikke tenkt Ã¥ diskutere hvorvidt det er riktig Ã¥ forby bilder av puppene til en 20-Ã¥ring som med litt soft fokus kanskje kan se ut som om hun er rett under 18. Men Ã¥ forby A-cup, punktum?

Det betyr at toppløsbilder av ei 40 år gammel dame med små pupper og grå striper i håret nå er forbudt, fordi australske sensurmyndigheter synes det ser pedo ut. Tenk på barna! Det er så hinsides idiotisk at jeg har ikke ord.

Og de bryr seg tydeligvis ikke en dritt om hva slags budskap de gir til kvinner med smÃ¥ pupper. “Greit, du er 37 Ã¥r, men med de smÃ¥ puppene kan du jo knapt kalles voksen.” Om man er for eller mot porno, sÃ¥ gÃ¥r det vel an Ã¥ være enige om at dette ikke er noe bra budskap til voksne kvinner som er sÃ¥ “uheldige” Ã¥ ha naturlig smÃ¥ bryster?

Det er ikke bare damer med små bryster som er unormale, forresten. Jenter som spruter er direkte avskyelige i følge australske sensurmyndigheter. Tenk på det, du, idet du kommer: avskyelig er du.

De kan dra sensurrævva si opp hit, så skal jeg pokker vise dem hvor voksen jeg er. Med en hammer.

I går var det 20. dag jul, så nå må det vel gå an å si seg ferdig med den for denne gang. Ja, de fleste av oss var vel ferdig med den for et par uker sia, og vel så det. Men det er ikke like lett for alle å gi slipp på jula.

KrF-erne Robert Wright og David Hansen er redde for at skoleunger ikke fÃ¥r nok Jesus i jula. Tidligere skolebyrÃ¥d Wright er alvorlig redd for at den norske kulturarven skal gÃ¥ tapt, og i “den norske kulturarven” legger han Jesus:

– Religion er den viktigste og synligste kulturbæreren. Men likegyldighet overfor tradisjonen får også konsekvenser for den grunnleggende etikken vårt samfunn er bygget på, som respekten for lovverket.

Jeg trur knapt det har stemt noensinne for Norge at religion er den viktigste kulturbæreren. Kristendommen har vært viktig i norsk kultur, og back in the days var den noen steder det synligste kulturuttrykket, men akkurat det har altså uansett endra seg ganske kraftig. Og å antyde at ikke-kristne mangler moral er en smule frekt, rett og slett.

Bystyrerepresentant David Hansen fulgte opp i Aften denne uka (tirsdag, papirutgaven) med å ville forsterke kristendomsundervisninga i Groruddalen. For det er visst i Dalen dette er et problem. Både Wright og Hansen henger bjella på det flerkulturelle samfunnet og religiøse minoriteter. (Som om de ikke sjøl tilhører en minoritet.) Det er så mange unger fra muslimske familier og sånt som ikke lærer nok om julas gledesbudskap. Men man trenger altså ikke å gå til bunns i det budskapet for å ha en felles kulturforståelse og ellers kunne snakke sammen, det er ikke kristendommen som er det store norske fellesskapet.

Hansen kan ikke like at julegudstjenester er et “tilbud for spesielt interesserte”. (Jeg veit ikke om han venter at ungene skal løpe til kirka om de fÃ¥r meir kristendomsundervisning?) Beklager Ã¥ mÃ¥tte gni det inn, Hansen, men gudstjenester generelt har vært for de “spesielt interesserte” ganske lenge.

Besøkstallene til Den norske kirke synker sakte men sikkert. I 2008 i Oslo var det 62 430 mennesker som gikk i kirka pÃ¥ julaften — sÃ¥vidt over 10 %, og det pÃ¥ julaften, Ã¥rets beste dag.

For veldig, veldig mange av oss — kanskje de fleste — er det ikke noe Jesus Ã¥ snakke om i jula. Det sniker seg kanskje inn en pynteengel eller to, men ellers handler jula mye om god mat, familie og/eller venner og gaver. Mye det samme som midtvintersfester stort sett har handla om opp gjennom historien, altsÃ¥.

Egentlig er det jo litt artig at et par KrF-ere føler sÃ¥ sterkt for Ã¥ redde jula som kristen høytid. (Heh, til og med ordet “jul” er jo fra hedensk tid.) Det er jo strengt tatt pÃ¥ska som er den skikkelig hellige høytida for kristne — da Jesus blei korsfesta for deres synder og sÃ¥ videre. Pinsa, i anledning at disiplene fikk den hellige Ã¥nd, er en god nummer to pÃ¥ helligskalaen. Jul er egentlig ikke sÃ¥ innmari hellig, bare sÃ¥nn … passe hellig.

Men KrF-erne har vel skjønt at pÃ¥ska er tapt for lengst. PÃ¥ske er egg, kyllinger og enten hyttetur pÃ¥ fjellet eller kafeliv i byen, alt etter om du foretrekker skitur eller utepils. Ser man bort fra at man mÃ¥ navigere rundt et par ekstra gudstjenester pÃ¥ radio/TV, merker man ikke mye til at det er en kristen høytid. (Pinse er det vel knapt noen som veit hva er til lenger.) SÃ¥ nÃ¥ prøver de Ã¥ tviholde pÃ¥ jula. Lykke til med det, sier jeg bare — jeg holder i alle fall pÃ¥ mine nisser og røde julehjerter.

Ja, også Karl Marx, da.