Snakker vi om ei fjær eller fem høns, og gjør det noen forskjell?

PÃ¥ radioen i morges hørte jeg Anette Trettebergstuen si at under markeringa mot vikarbyrÃ¥direktivet 18. januar hørte hun noen rope “hore” til henne et par ganger.

Om Trettebergstuen hadde gått ut og fortalt det, er jeg sikker på at lederen for LO i Oslo både ville beklaga at hun opplevde det, og slått fast at slik oppførsel ikke er akseptabel, verken i eller utafor fagbevegelsen. Men det gikk ikke sånn for seg.

I stedet får fagbevegelsen dette midt i fleisen, to uker seinere:

Hore! Hore! Hore! De taktfaste ropene truet med å overdøve Annette Trettebergstuen (30) da hun holdt innlegg på Oslo LOs demonstrasjon på Løvebakken i forbindelse med streiken mot EUs vikarbyrådirektiv tidligere i januar.

Ei fjær har blitt til fem høns, og sia det er meir mat i høner enn i fjær, velger Dagbladets Marie Simonsen å drite i å krysskontrollere en god historie med virkeligheten.

Simonsen er en av tilhengerne av vikarbyrÃ¥direktivet, og gÃ¥r til kamp for direktivet ved Ã¥ svartmale heile fagbevegelsen. Sjøl om man bare leser henne reint bokstavlig er beskrivelsen av hva som skjedde pÃ¥ markeringa langt ute pÃ¥ jordet, og inntrykket kommentaren skaper er at 1800 fagforeningsmedlemmer stod foran Stortinget og ropte “Hore! Hore! Hore!” i kor til Trettebergstuen. Alle som var der veit at det er vÃ¥s.

(Simonsen mÃ¥ gjerne si at hun ikke skriver at alle ropte “hore”, men viss hun ikke ser sjøl at det er det inntrykket man sitter igjen med, bør hun kanskje vurdere andre yrker enn skribent. En politisk kommentator som ikke ser hva hun sjøl skriver?)

Flere av vikarbyrÃ¥direktivets forsvarere har prøvd Ã¥ si at det er ett fett om det var én kukskalle som ropte “hore”, eller om alle som var tilstede ropte “hore” i kor – det er like ille begge deler. Men ærlig talt, prøv Ã¥ sette deg sjøl i situasjonen: Du stÃ¥r der og holder en appell, og en mann roper “Idiot!” Eller, du stÃ¥r der og holder en appell, og 1800 mennesker roper “Idiot! Idiot! Idiot!” i kor. Du trur ikke det siste hadde føltes litt verre? Det er derfor folk som var der blir sÃ¥ forbanna av Simonsens historievridning.

De samme forsvarerne slenger om seg med beskyldninger om at andre kaller Trettebergstuen for en løgner. Men det er ikke noe Trettebergstuen har sagt jeg reagerer pÃ¥ – det som gjorde folk forbanna var Simonsens svertekampanje.

Det er ett fett om Trettebergstuen hørte “hore”, eller om hun bare trudde hun hørte det – det er uansett kjipt Ã¥ oppleve. Dét er det enkelt Ã¥ beklage. Men jeg ser ingen grunn til at Roy Pedersen, leder for LO i Oslo, skal gÃ¥ ut og beklage at et taktfast “Hore! Hore! Hore!” overdøva appellanten pÃ¥ Løvebakken, for det skjedde bare ikke.

I slutten av juni i fjor ga Erling Folkvord ut boka VÃ¥r korrupte hovedstad.

Det er selvsagt ikke noe hold i påstandene om korrupsjon, men jeg tror ikke det har så stor betydning for [Folkvord], sier Røsland. (NRK)

To og en halv måned seinere blei den første sikta for korrupsjon i Unibuss-saka. Unibuss har et eget kapittel i Folkvords bok.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) har uttalt at det ikke er hold i noen av påstandene om korrupsjon, og at han opplever Folkvords bok som et oppkok av gamle og tilbakeviste påstander. (KR)

Kommunerevisjonen har advart om høy risiko for korrupsjon i Oslo.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) sier til nyhetsnettstedet at Rødt stadig vekk anklager byrådet for å være korrupt, og at brevene de får kan være kompliserte å besvare. Derfor har Rødt ennå ikke fått svar. (Arbeidsmanden)

Et halvt år etter at Folkvords bok kom ut, har foreløpig tretten personer blitt sikta i Unibuss-saka.

– Fra tid til annen kan man få brev som er komplisert å besvare. Rødt anklager oss stadig vekk for å være korrupte. Jeg ville sjekket denne saken ekstra hvis jeg var deg, sier [Røsland] til ABC Nyheter. (ABC Nyheter)

Lederen av Transparency International Norge lurer pÃ¥ hvorfor Unibuss-saka – som kan være norgeshistoriens største korrupsjonssak noensinne – ikke ble avslørt tidligere.

Nei, si det. Var det noen som ikke ville vite?

Kommentator Simonsen i DB har vært lett spydig om at Krompa tydeligvis bruker en del penger på klær og smykker, samtidig som hun driver veldedighet. Simonsen sier blant anna at:

[Politikere] kan ikke snakke tåredryppende om fattigdom det ene øyeblikket og velte seg i luksus det andre. Folk ville kalt det hykleri og dobbeltmoral. Når kongelige gjør det, kastes terning seks for en flysendt designerkjole.

Streit nok det – hadde det vært opp til meg hadde vi kvitta oss med monarkiet for lengst, og dette ville ikke vært noe Ã¥ snakke om i det heile tatt. Men jeg skjønner ikke heilt at ellers oppegÃ¥ende mennesker framhever denne DB-kommentaren som spesielt strÃ¥lende og viktig. Er dette nytt, liksom?

Hallo – det er dette monarkiet handler om, folk. Det er jobben deres Ã¥ gÃ¥ rundt og se strÃ¥lende ut, og det koster penger. Jeg klarer ikke Ã¥ hisse meg ekstra opp over at de dyre smykkene Krompa kjøper kan tillegges en Ã¥ndelig dimensjon. Det som er viktig her, er at vi holder oss med en arkaisk, overflødig og dyr institusjon. Kan vi slutte med det?

(Og bare for å ha sagt det med en gang: Nei, alternativet til arvelig kongehus må ikke være å velge dyre presidenter hvert fjerde år. Det står ingen steder at en nasjon må ha et statsoverhode som er bare til pynt.)

Kjære regjeringen.

Viser med dette til deres nye nettside radikalisering.no og melder min bekymring for meg selv.

Jeg er radikal, bruker ofte hettegenser og har en bærbar datamaskin. (Datamaskinen brukes av og til i rom med dårlig belysning.) Burde jeg være bekymret for at jeg kan være i ferd med å bli ytterligere radikalisert?

Eller kan det være at dere trenger en ordbok, sånn til å begynne med?

PÃ¥ den nye nettsida deres prøver dere Ã¥ dra opp et litt underlig skille mellom «radikal» og «radikalisering»:

Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal.

Det er tydeligvis viktig for dere, dette skillet. Men det er like fullt underlig. I følge ordboka betyr radikalisere Ã¥ «gjøre radikal». For Ã¥ si det med teskje: Det betyr at skillet deres ikke henger pÃ¥ greip.

Jeg må dessuten si at jeg heva et lite øyenbryn over valget av illustrasjonsbilde. Mener dere at hettegenser er et tegn på ekstremisme? Eller er dette et litt sleipt forsøk på å få ungdommen til å kle seg penere?

Og kan jeg vente å bli fulgt opp av politiet, nå jeg har meldt min bekymring for meg selv?

Med himlende øyne, hilsen
Tiram

VÃ¥rt alles kjære borgerlige byrÃ¥d har «initiert en forsterket samarbeidsprosess» med Oslo-politiet for Ã¥ «finne metoder for Ã¥ løse opp de Ã¥pne rusmiljøene gjennom iverksettelse av en tiltaksplan for Ã¥ hindre opphopning av sosial og individuell problematikk i sentrumsomrÃ¥dene».

Den «sosiale og individuelle problematikken» de snakker om, er de narkomane som gjerne samler seg ved Oslo S om de fÃ¥r anledning. (Ikke nødvendigvis fordi rusavhengige synes Oslo S er sÃ¥nt et fett sted Ã¥ henge, men en plass mÃ¥ de jo være.)

Personlig synes jeg ikke om Ã¥ omtale mennesker som «problematikk», men sÃ¥ stemte jeg jo ikke pÃ¥ et borgerlig parti heller.

Det er meir moro i det byrÃ¥det legger fram som sin rusmiddelpolitiske «handlingsplan».

Jeg trenger vel ikke forklare så mye om hva organisasjonen Human Rights Service (HRS) driver med. Sjappa til Hege Storhaug, veit du. Organisasjonen som blant anna mener at islam er fascisme, og som har både løyet og brukt ulovlige metoder for å fremme sitt syn.

I alle fall, HRS har fÃ¥tt et par millioner over statsbudsjettet i flere Ã¥r, men pÃ¥ budsjettet for 2012 fÃ¥r de et kutt pÃ¥ 935 000. Det svir fort litt, i en liten organisasjon. Det er lett et par heiltidsstillinger eller tilsvarende som forsvinner da. Men Hege Storhaug og HRS kan slappe av! Ingen trenger Ã¥ sies opp med det første. NÃ¥ kommer nemlig Oslo kommune til unnsetning.

Budsjettforliket mellom de borgerlige partiene var klart i gÃ¥r – Høyre, Venstre, KrF og FrP har blitt enige om hva de vil gi penger til neste Ã¥r. Det inkluderer Human Rights Service. En million kroner.

En million kroner til en organisasjon som ser det som sin viktigste jobb å spre frykt, rykter og usannheter. Det synes Høyre, Venstre, KrF og FrP at Oslo kommune bør bruke penger på. (Men de klarer ikke å finne en halv million til å opprettholde det viktige helgetilbudet på det byomfattende ungdomshuset Riverside. Forstå det den som kan.)

Kan noen fra et av de borgerlige partiene forklare meg hva Human Rights Service og Hege Storhaug har gjort for Oslo by? Finnes det en eneste god grunn til at kommunen skal støtte dette korstoget? Eller er det sånn at byrådspartiene tåler nesten hva som helst, bare de kan få flertall for budsjettet sitt?

Veit du ikke hva du symes om noe som helst? Da bør du visst stemme Høyre, Senterpartiet eller Venstre.

Jeg har lekt med NRKs valgomat i dag. Det er alltid morsomt å se hva slags svar man får om man fikler med valgene.

Om man som Oslo-velger i NRKs valgomat svarer “verken eller” pÃ¥ hvert eineste spørsmÃ¥l, og vekter spørsmÃ¥lene som “uviktig”, er beskjeden at man bør stemme Høyre. Artig.

Skjønt, Venstre, Senterpartiet og KrF er nesten like gode valg viss man ikke veit hva man meiner, og det ikke er så viktig.

Viss man ikke veit hva man meiner, men synes at det er litt viktig, stokkes rekkefølgen litt om i toppen:

Og viss man vingler mellom verken og eller, men synes alt er “svært viktig”, havner Venstre pÃ¥ topp:

Jeg er, ikke veldig overraskende, 85 % enig med Rødt. Det blir vel de som fÃ¥r min stemme i Ã¥r ogsÃ¥ ;þ

Høyre/FrP-byrÃ¥det i Oslo, med støtte fra de borgerlige partiene Venstre og KrF, har lekt butikk – innført “ny offentlig styring” – i store deler av Oslo kommune over flere Ã¥r. Blant anna har høyresida splitta opp Sporveiene i et konglomerat av smÃ¥ selskaper som bestiller tjenester av hverandre, noe som gjør kollektivtrafikken i Oslo bÃ¥de dyrere, mindre effektiv og mindre sikker. NÃ¥ vil de dele Sporveiene i enda mindre biter.

Men jeg har skjønt hvorfor – det er slik høyresida skaper arbeidsplasser!

Det skal i dag være om lag 200 flere administrativt ansatte i de mange aksjeselskapene enn hva det var i Oslo sporveier. (Kilde: Fagbladet.)

Folk trenger jo jobb, så slik sett er vel dette prisverdig praksis fra Høyre/FrP-byrådet.

Men vi klarer ikke heilt å fri oss fra tanken om at det kanskje hadde vært litt bedre anvendte penger å hyre inn 200 folk som kunne drive vedlikehold og fikse asfalten rundt trikkeskinnene, for eksempel.