Redaktøren i ukebladet Allers er sÃ¥ redd for sure telefoner, at hun ikke tør Ã¥ ha et svart fjes pÃ¥ forsida av bladet, eller inni bladet. Veit du hva, Elisabeth Lund-Andersen — de telefonene burde du faen meg bare ta. Om det skulle ringe noen fÃ¥ sure gamle kjerringer som aldri har veksla to ord med den farga dama som sitter i kassa pÃ¥ nærbutikken, er det til Ã¥ leve med. Det mÃ¥ da gÃ¥ an Ã¥ ha noen prinsipper.

Redaktøren for Hjemmet og Norsk ukeblad, Kjetil Opaas, er skjønt enig med kollegaen sin i Allers, og meiner det handler om Ã¥ “være opptatt av familie og nærmiljø, være rause, positive og folkelige”.

Det er mange fine ord, Opaas, men du bommer pÃ¥ hvert einest punkt. Ã… utelukke farga fjes er verken raust, positivt eller spesielt folkelig. Eller er det bare kvite som kan være “folkelige”? Kanskje man til og med bør være kvit rasist for Ã¥ være folkelig? Viss det er slik, kan jeg vel se hvordan det kan tenkes Ã¥ være en familieverdi Ã¥ ikke ville inkludere farga mennesker.

Snille dere, hadde det virkelig vært så vanskelig å smette inn en eineste liten modell med for eksempel indisk bakgrunn? Gjerne inni bladet i første omgang, så skal dere se at det sikkert ikke er så fælt som dere trur!

Kontaktinfo

Oppdatert med litt kontaktinfo, i fall noen synes redaktørene for Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad fortjener et par sure telefoner eller e-post.

• Norsk Ukeblad (som burde piske for kamelnavn, uansett)
• Allers
• Hjemmet