Arkiv for January 2010

Tiram: 15fAu

Thursday, 28. January 2010

Loony, loony land. Jeg skal flytte til Australia og begynne å ljuge 22 år av alderen min. Der har de faktisk kommet på den fabelaktige ideen å forby små pupper. Heilt sant. A-cup er ut.

Det er pedo-spøkelset som lurer i bakgrunnen, sÃ¥ klart. Australia har lover mot “erotiske framstillinger” (foto, tegninger, osv.) av personer som er, eller ser ut som de er, under 18. Det kan kanskje høres lurt ut, og jeg har ikke tenkt Ã¥ diskutere hvorvidt det er riktig Ã¥ forby bilder av puppene til en 20-Ã¥ring som med litt soft fokus kanskje kan se ut som om hun er rett under 18. Men Ã¥ forby A-cup, punktum?

Det betyr at toppløsbilder av ei 40 år gammel dame med små pupper og grå striper i håret nå er forbudt, fordi australske sensurmyndigheter synes det ser pedo ut. Tenk på barna! Det er så hinsides idiotisk at jeg har ikke ord.

Og de bryr seg tydeligvis ikke en dritt om hva slags budskap de gir til kvinner med smÃ¥ pupper. “Greit, du er 37 Ã¥r, men med de smÃ¥ puppene kan du jo knapt kalles voksen.” Om man er for eller mot porno, sÃ¥ gÃ¥r det vel an Ã¥ være enige om at dette ikke er noe bra budskap til voksne kvinner som er sÃ¥ “uheldige” Ã¥ ha naturlig smÃ¥ bryster?

Det er ikke bare damer med små bryster som er unormale, forresten. Jenter som spruter er direkte avskyelige i følge australske sensurmyndigheter. Tenk på det, du, idet du kommer: avskyelig er du.

De kan dra sensurrævva si opp hit, så skal jeg pokker vise dem hvor voksen jeg er. Med en hammer.

Jul uten Jesus?

Thursday, 14. January 2010

I går var det 20. dag jul, så nå må det vel gå an å si seg ferdig med den for denne gang. Ja, de fleste av oss var vel ferdig med den for et par uker sia, og vel så det. Men det er ikke like lett for alle å gi slipp på jula.

KrF-erne Robert Wright og David Hansen er redde for at skoleunger ikke fÃ¥r nok Jesus i jula. Tidligere skolebyrÃ¥d Wright er alvorlig redd for at den norske kulturarven skal gÃ¥ tapt, og i “den norske kulturarven” legger han Jesus:

– Religion er den viktigste og synligste kulturbæreren. Men likegyldighet overfor tradisjonen får også konsekvenser for den grunnleggende etikken vårt samfunn er bygget på, som respekten for lovverket.

Jeg trur knapt det har stemt noensinne for Norge at religion er den viktigste kulturbæreren. Kristendommen har vært viktig i norsk kultur, og back in the days var den noen steder det synligste kulturuttrykket, men akkurat det har altså uansett endra seg ganske kraftig. Og å antyde at ikke-kristne mangler moral er en smule frekt, rett og slett.

Bystyrerepresentant David Hansen fulgte opp i Aften denne uka (tirsdag, papirutgaven) med å ville forsterke kristendomsundervisninga i Groruddalen. For det er visst i Dalen dette er et problem. Både Wright og Hansen henger bjella på det flerkulturelle samfunnet og religiøse minoriteter. (Som om de ikke sjøl tilhører en minoritet.) Det er så mange unger fra muslimske familier og sånt som ikke lærer nok om julas gledesbudskap. Men man trenger altså ikke å gå til bunns i det budskapet for å ha en felles kulturforståelse og ellers kunne snakke sammen, det er ikke kristendommen som er det store norske fellesskapet.

Hansen kan ikke like at julegudstjenester er et “tilbud for spesielt interesserte”. (Jeg veit ikke om han venter at ungene skal løpe til kirka om de fÃ¥r meir kristendomsundervisning?) Beklager Ã¥ mÃ¥tte gni det inn, Hansen, men gudstjenester generelt har vært for de “spesielt interesserte” ganske lenge.

Besøkstallene til Den norske kirke synker sakte men sikkert. I 2008 i Oslo var det 62 430 mennesker som gikk i kirka pÃ¥ julaften — sÃ¥vidt over 10 %, og det pÃ¥ julaften, Ã¥rets beste dag.

For veldig, veldig mange av oss — kanskje de fleste — er det ikke noe Jesus Ã¥ snakke om i jula. Det sniker seg kanskje inn en pynteengel eller to, men ellers handler jula mye om god mat, familie og/eller venner og gaver. Mye det samme som midtvintersfester stort sett har handla om opp gjennom historien, altsÃ¥.

Egentlig er det jo litt artig at et par KrF-ere føler sÃ¥ sterkt for Ã¥ redde jula som kristen høytid. (Heh, til og med ordet “jul” er jo fra hedensk tid.) Det er jo strengt tatt pÃ¥ska som er den skikkelig hellige høytida for kristne — da Jesus blei korsfesta for deres synder og sÃ¥ videre. Pinsa, i anledning at disiplene fikk den hellige Ã¥nd, er en god nummer to pÃ¥ helligskalaen. Jul er egentlig ikke sÃ¥ innmari hellig, bare sÃ¥nn … passe hellig.

Men KrF-erne har vel skjønt at pÃ¥ska er tapt for lengst. PÃ¥ske er egg, kyllinger og enten hyttetur pÃ¥ fjellet eller kafeliv i byen, alt etter om du foretrekker skitur eller utepils. Ser man bort fra at man mÃ¥ navigere rundt et par ekstra gudstjenester pÃ¥ radio/TV, merker man ikke mye til at det er en kristen høytid. (Pinse er det vel knapt noen som veit hva er til lenger.) SÃ¥ nÃ¥ prøver de Ã¥ tviholde pÃ¥ jula. Lykke til med det, sier jeg bare — jeg holder i alle fall pÃ¥ mine nisser og røde julehjerter.

Ja, også Karl Marx, da.

SÃ¥ farga mennesker er ikke “folkelige” nok?

Monday, 4. January 2010

Redaktøren i ukebladet Allers er sÃ¥ redd for sure telefoner, at hun ikke tør Ã¥ ha et svart fjes pÃ¥ forsida av bladet, eller inni bladet. Veit du hva, Elisabeth Lund-Andersen — de telefonene burde du faen meg bare ta. Om det skulle ringe noen fÃ¥ sure gamle kjerringer som aldri har veksla to ord med den farga dama som sitter i kassa pÃ¥ nærbutikken, er det til Ã¥ leve med. Det mÃ¥ da gÃ¥ an Ã¥ ha noen prinsipper.

Redaktøren for Hjemmet og Norsk ukeblad, Kjetil Opaas, er skjønt enig med kollegaen sin i Allers, og meiner det handler om Ã¥ “være opptatt av familie og nærmiljø, være rause, positive og folkelige”.

Det er mange fine ord, Opaas, men du bommer pÃ¥ hvert einest punkt. Ã… utelukke farga fjes er verken raust, positivt eller spesielt folkelig. Eller er det bare kvite som kan være “folkelige”? Kanskje man til og med bør være kvit rasist for Ã¥ være folkelig? Viss det er slik, kan jeg vel se hvordan det kan tenkes Ã¥ være en familieverdi Ã¥ ikke ville inkludere farga mennesker.

Snille dere, hadde det virkelig vært så vanskelig å smette inn en eineste liten modell med for eksempel indisk bakgrunn? Gjerne inni bladet i første omgang, så skal dere se at det sikkert ikke er så fælt som dere trur!

Kontaktinfo

Oppdatert med litt kontaktinfo, i fall noen synes redaktørene for Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad fortjener et par sure telefoner eller e-post.