I går var det 20. dag jul, så nå må det vel gå an å si seg ferdig med den for denne gang. Ja, de fleste av oss var vel ferdig med den for et par uker sia, og vel så det. Men det er ikke like lett for alle å gi slipp på jula.
KrF-erne Robert Wright og David Hansen er redde for at skoleunger ikke fÃ¥r nok Jesus i jula. Tidligere skolebyrÃ¥d Wright er alvorlig redd for at den norske kulturarven skal gÃ¥ tapt, og i “den norske kulturarven” legger han Jesus:
– Religion er den viktigste og synligste kulturbæreren. Men likegyldighet overfor tradisjonen får også konsekvenser for den grunnleggende etikken vårt samfunn er bygget på, som respekten for lovverket.
Jeg trur knapt det har stemt noensinne for Norge at religion er den viktigste kulturbæreren. Kristendommen har vært viktig i norsk kultur, og back in the days var den noen steder det synligste kulturuttrykket, men akkurat det har altså uansett endra seg ganske kraftig. Og å antyde at ikke-kristne mangler moral er en smule frekt, rett og slett.
Bystyrerepresentant David Hansen fulgte opp i Aften denne uka (tirsdag, papirutgaven) med å ville forsterke kristendomsundervisninga i Groruddalen. For det er visst i Dalen dette er et problem. Både Wright og Hansen henger bjella på det flerkulturelle samfunnet og religiøse minoriteter. (Som om de ikke sjøl tilhører en minoritet.) Det er så mange unger fra muslimske familier og sånt som ikke lærer nok om julas gledesbudskap. Men man trenger altså ikke å gå til bunns i det budskapet for å ha en felles kulturforståelse og ellers kunne snakke sammen, det er ikke kristendommen som er det store norske fellesskapet.
Hansen kan ikke like at julegudstjenester er et “tilbud for spesielt interesserte”. (Jeg veit ikke om han venter at ungene skal løpe til kirka om de fÃ¥r meir kristendomsundervisning?) Beklager Ã¥ mÃ¥tte gni det inn, Hansen, men gudstjenester generelt har vært for de “spesielt interesserte” ganske lenge.
Besøkstallene til Den norske kirke synker sakte men sikkert. I 2008 i Oslo var det 62 430 mennesker som gikk i kirka pÃ¥ julaften — sÃ¥vidt over 10 %, og det pÃ¥ julaften, Ã¥rets beste dag.
For veldig, veldig mange av oss — kanskje de fleste — er det ikke noe Jesus Ã¥ snakke om i jula. Det sniker seg kanskje inn en pynteengel eller to, men ellers handler jula mye om god mat, familie og/eller venner og gaver. Mye det samme som midtvintersfester stort sett har handla om opp gjennom historien, altsÃ¥.
Egentlig er det jo litt artig at et par KrF-ere føler sÃ¥ sterkt for Ã¥ redde jula som kristen høytid. (Heh, til og med ordet “jul” er jo fra hedensk tid.) Det er jo strengt tatt pÃ¥ska som er den skikkelig hellige høytida for kristne — da Jesus blei korsfesta for deres synder og sÃ¥ videre. Pinsa, i anledning at disiplene fikk den hellige Ã¥nd, er en god nummer to pÃ¥ helligskalaen. Jul er egentlig ikke sÃ¥ innmari hellig, bare sÃ¥nn … passe hellig.
Men KrF-erne har vel skjønt at pÃ¥ska er tapt for lengst. PÃ¥ske er egg, kyllinger og enten hyttetur pÃ¥ fjellet eller kafeliv i byen, alt etter om du foretrekker skitur eller utepils. Ser man bort fra at man mÃ¥ navigere rundt et par ekstra gudstjenester pÃ¥ radio/TV, merker man ikke mye til at det er en kristen høytid. (Pinse er det vel knapt noen som veit hva er til lenger.) SÃ¥ nÃ¥ prøver de Ã¥ tviholde pÃ¥ jula. Lykke til med det, sier jeg bare — jeg holder i alle fall pÃ¥ mine nisser og røde julehjerter.
Ja, også Karl Marx, da.
