Jeg leste ferdig Iliaden i går, endelig, boka har vært tapt under ei pute ganske lenge. Interessant lesing, sjøl om jeg sjølsagt kjente historien på forhånd, men makan til uspiselig hovedperson.

Akilles er ei sjølsentrert, arrogant klyse tvers gjennom. I alle fall om vi skal tru Homer, og noen bedre kilde enn ham har vi jo ikke.

Joda, jeg kan skjønne at Akilles blei fornærma og snurt da kong Agamemnon ganske frekt overtok Briseis, Akilles’ favoritt blant kvinnene han hadde fanga. Da er det lov Ã¥ sitte i teltet sitt ei stund og være sur. Men det er litt over kanten sutrete Ã¥ bli sittende der i dagevis mens trojanerne slakter ned venner og allierte rundt deg. Agamemnon byr pÃ¥ bÃ¥de gods og gull og en datters hÃ¥nd og Briseis tilbake, men Akilles sitter der like forulempa og synes synd pÃ¥ seg sjøl.

Det er ikke før Akilles’ beste venn og/eller elsker fÃ¥r seg drept i krigen, etter at Akilles har sendt ham avgÃ¥rde i sin egen rustning, at Han sjøl gidder Ã¥ lette pÃ¥ rumpa igjen.

Og tru for all del ikke at vennen Patrokles’ død har lært vÃ¥r helt noe som helst om ydmykhet. Han blir bare enda meir uspiselig, faktisk. Han sutrer og syter i ett sett, og ingen forstÃ¥r ham, stakkar:

Elvestrømmen er i ferd med å rive føttene vekk under meg! Buhu! Så hardt jeg har det!

Men drit i alle de stakkars jævlene han har slakta ned, som alle som en ligger med ansiktet ned i samme elv …

Og en fyr som presterer å kjefte ut hestene sine for å ha båret Patrokles til sin død, når det var kompisens egen fordømte feil at han gikk løs på Trojas byporter, på tvers av alle råd han hadde fått, trenger en liten virkelighetsorientering. Hva med å ta innover seg at han kanskje kunne ha hindra dette sjøl? Nei, Akilles har sjarmen til en kjøttbolle i Spagetti Rimini.

Men la for all del ikke det hindre deg i å lese boka! Akilles er riktignok sentral i handlinga, men det er veldig lite vi faktisk ser til ham, før mot slutten. Det var ei veldig artig bok ellers, og mye meir lettlest enn jeg hadde trudd på forhånd. Sjøl om jeg vil anbefale en prosavariant, med mindre du veit at du trives med heksameter.

Historien er vel noenlunde kjent nok, og har i alle fall vagt med filmen “Troy” Ã¥ gjøre. Akaierne, eller grekerne, beleirer Troja, etter at den trojanske prinsen Paris har stukket av med Helena, kona til den greske kongen Menelaos. Iliaden handler om noen uker uti det tiende Ã¥ret av beleiringa, om hva som skjer etter at Akilles har satt seg for Ã¥ sture i teltet sitt. Mye blod og støv og guder.

Viss den lokale bokhandelen ikke fører Homers “Iliaden”, gÃ¥r det an Ã¥ laste den ned eller lese den pÃ¥ nett fra Prosjekt Gutenberg. Eller finn en anna oversettelse du liker. Iliaden finnes dessverre ikke pÃ¥ nett pÃ¥ norsk, men du kan lese den pÃ¥ dansk eller engelsk. Eller finne en norsk papirutgave, sjølsagt.