Litt gammelt nytt allerede, men om du ikke har hørt det, så liker altså ikke stortingsrepresentant Marianne Martinsen fra Oslo Arbeiderparti at Øyafestivalen gjerne vil være valgkampfri sone.

- Jeg blir provosert. De prøver her å hindre partier å bruke områder utenfor festivalen, sier [Martinsen] oppgitt.

Nå er for det første det å ta litt hardt i. Rødt fikk dette på e-post i forrige uke, fra Øyafestivalen:

Ved forrige valg hadde mange partier valgkampteam i området rundt festivalen, og ved inngangen. Dette medførte betydelig med søppel, som vi hadde mye jobb med å få ryddet opp. Det tar ikke bare mye av våre menneskelige ressurser, men påfører også festivalen ekstra kostnader. Vi har siden oppstart i 1999 definert festivalen som politisk uavhengig, og som valgkampfri sone. Vi håper dere vil respektere dette, også i nærområdet rundt festivalen.

Festivalledelsen ber, ganske høflig, partiene om å respektere Øyafestivalens ønske om å få være valgkampfri sone. Det er ingen som kan nekte Arbeiderpartiet å dele ut papir utafor inngangen, men det er lov å be dem om å la være.

Jeg har ingen problemer med å respektere det ønsket. Ikke bare fordi festivalledelsen ønsker det, men jeg trur også de færreste som skal på festivalen er spesielt interessert i å bli pådytta valgkamppropaganda. Mengden med materiell som blir liggende igjen på bakken sier vel litt om det.

Og at Øyafestivalen har lobba til seg 1,7 millioner penger i offentlig støtte synes jeg ikke er mye til argument. Eller vil Martinsen og partiapparatet stille mannsterkt pÃ¥ Norway Cup og Den norske opera ogsÃ¥? Statlig støtte er ikke en mÃ¥te for de politiske partiene Ã¥ kjøpe seg inn pÃ¥. Ikke for Ã¥ dele ut papir, og ikke for Ã¥ kunne “kreve” at Øyafestivalen arrangerer kulturdebatt. Dette er litt sutrete.

(Jeg trur forresten at det ikke bare er Arbeiderpartiet som er lei seg. Jeg tipper SV har et passe stort opplag av denne festivalavisa si. Det gÃ¥r an Ã¥ si mye rart om det magasinet, og det er det folk som har gjort og, men jeg vil bare pirke i at de ikke har klart Ã¥ fÃ¥ plass til SV-logoen pÃ¥ forsida. Litt sleipt Ã¥ “skjule” avsenderen pÃ¥ den mÃ¥ten. Men om de fremdeles vil dele den ut ved Middelalderparken i neste uke, veit jeg ikke. I sÃ¥ fall havner nok ganske mange eksemplarer pÃ¥ bakken.)

Jeg har for vane Ã¥ notere ned ideer til blogginnlegg pÃ¥ mobilen, viss jeg ikke har en datamaskin innafor rekkevide nÃ¥r kommer pÃ¥ noe lurt. Det er veldig hendig med en notatfunksjon man alltid har med seg, men det er ikke alltid at det hjelper sÃ¥ mye. Problemet er at jeg som oftest bare noterer stikkord, og det er ikke alltid like innlysende dagen derpÃ¥ hva jeg har tenkt pÃ¥ dagen i forveien …

Ta for eksempel notatet fra lørdags kveld:

Mads Larsen vs Nina Karin Monsen

Jeg innbiller meg at vi hadde noen hysterisk morsomme tanker om dette pÃ¥ lørdag, men jeg aner ikke hva de kan ha gÃ¥tt ut pÃ¥. En “Battle of the Giants”? Vannpistol pÃ¥ tjue skritts avstand? Jeg har ikke peiling. Note to self: Neste gang skal jeg prøve Ã¥ notere litt meir utførlig om hva jeg tenker pÃ¥.

Aller først:

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Les meir hos for eksempel Torstein Dahle, som er med pÃ¥ en bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet. Andre bra folk som er mot DLD inkluderer f’sempel Venstresida og Virrvarr.

Denne halvlange artikkelen om DLD er ikke forferdelig spennende, men gir litt oversikt om du ikke har snøring. Og har noen nyttige kildehenvisninger, dessuten.

Og så må du signere dette oppropet mot datalagringsdirektivet. Nå med en gang.

Gale dansker

Ikke at vi er fri fra overvåking uten DLD. Lillebrødrene ser deg.

I Danmark har deler av utelivsbransjen begynt å registrere navn, bilde og fingeravtrykk på alle som vil inn. Poenget er i utgangspunktet å forebygge bråk og å gjøre det enklere å utestenge bråkmakere.

Det som overraska meg, var at folk jeg ellers trudde var for et sterkt personvern, umiddelbart stilte seg positivt til nesten hva som helst som kunne holde mulige eller antatte bråkmakere ute.

Sjøl om jeg skulle gÃ¥ med pÃ¥ at det er lurt Ã¥ registrere folk som lager brÃ¥k (og slik det er lagt opp til, er jeg ikke sÃ¥ sikker pÃ¥ det), kan jeg ikke være med pÃ¥ at man bør registrere alle som som vil inn! (Eller ut …) Jeg er altsÃ¥ ikke spesielt interessert i at utelivsbransjen skal kunne kartlegge utevanene mine.

Dessuten kan det fort bli så altfor lett å havne på FY-lista. Det skal ikke så mye meir til enn at dørvakta ikke liker trynet ditt alltid, og før du veit ordet av det blir du stoppa i døra på alle byens utesteder. Bransjen vil nemlig utveksle info. Utarter det, sitter man kanskje plutselig der og kan ikke så mye som kjøpe seg en latte på kaffesjappa fordi man sparka ei dørape i leggen for to år sia. Og hvor lenge skal man bli nekta? Tre måneder? Tre år? På ubestemt tid?

Det er ingen menneskerett å få gå på nattklubb, men vi har rett til personvern.

Fra høsten av, mÃ¥ natteravner i Oslo underskrive pÃ¥ at de ikke skal si noe negativt om organisasjonen. ForstÃ¥elig, for sÃ¥ vidt — det er jo mye enklere Ã¥ innføre demokratisk sentralisme enn Ã¥ ta tak i de problemene man har internt i organisasjonen. Personlig ville jeg nok heller gÃ¥tt for det siste, men sÃ¥ pleier ikke jeg Ã¥ rusle rundt i gatene med gul vest, sÃ¥ jeg skal vel jaffal holde kjeft.

Men jeg mÃ¥ jo heve øyenbrunene over bestemmelsen om at medlemmene ikke fÃ¥r lov til Ã¥ søke eller be om lederverv. Jeg kan skjønne ønsket om Ã¥ unngÃ¥ “karriereravner”, men det mÃ¥ da være bra om menige ravner ønsker Ã¥ bidra med noe meir enn en spasertur gjennom sentrum nu og da?

Nei, dette ser bare pinlig ut. Det hjelper ikke at styreleder Lars Norbom nekter å ta til seg noe som helst kritikk:

Nei, det stiller jeg meg helt uforstående til. Dette er, med all respekt, en demokratisk organisasjon.

Det er ingen sjølfølge, Norbom, at det blir demokrati av å innføre demokratisk sentralisme. Det er en organisasjonsmodell som krever at man jobber med å få driv i det interne demokratiet, og utafra ser det meir ut som om Oslo-ravnene har innført toppstyre.

Jeg veit ikke hvordan det ser ut med rekrutteringa til Oslo-ravnene om dagen, men dette frister i alle fall ikke meg til å trekke på gatene i gul vest.

Skeive nonner

Om jeg var en homo, dumdi-dum…

Andreas Nilsson synger hysterisk morsomt om Ã¥ være homo — som han skulle ønske at han var. Jeg lo høyt, bare sÃ¥ det er sagt — spar den til lunsjpausen :)

Og apropos

Mens vi allikevel snakker om homseri, her er Dagbladets bildeserie fra paraden, og Gaysir og Skeive dager sine. Skuffende lite lakk og lær, men litt glitter og fjær :)

Jeg må jo bare ha med en katt

Jeg kan jo ikke poste min første “diverse” pÃ¥ sÃ¥ lenge uten Ã¥ ha med en katt. Viss du følger @astronewth pÃ¥ Twitter, har du sikkert sett denne dritskumle katta før, men den tÃ¥ler en reprise.

Mote!

Endelig — moteblogging pÃ¥ Tiramteatret! Eller, nesten. Jeg har blitt moteblogga! Femte bildet ovenfra, rull nedover til du ser den siste mohikaner. (AltsÃ¥, til du ser meg, da.) SlÃ¥ den, Iversen!