Ja, sÃ¥ er det den tida pÃ¥ Ã¥ret igjen. Den tida hvor homoer diskuterer seg i mellom hvorvidt homoparade og menn i dameklær er bra for “saka”.

Denne debatten kommer opp i det skeive miljøet hvert eineste Ã¥r før og etter Skeive dager. Den gÃ¥r for fullt inne pÃ¥ diskusjonsforumet pÃ¥ Gaysir nÃ¥ om dagen. For noen fÃ¥ dager sia var det uvanlig nok en hetero som ytra seg om homseriet ogsÃ¥ (det er jo valgÃ¥r) og tok diskusjonen inn midtstrøms, men det er altsÃ¥ ingen ny diskusjon, det her. Og muligens til overraskelse for enkelte streite, er det faktisk en del homoer som er enige med Sylvi Listhaug om at den Ã¥rlige homoparaden fører til mindre toleranse. For du ser det …

Det er jo bare skruller og lærhomser og menn i kjole og fjær som går i paraden! De er jo ikke representative for homofile!

Men alle som faktisk har sett paraden veit jo godt at det ikke stemmer i det heile tatt. Joda, der er både skruller og lærhomser og menn i kjole og fjær, men de utgjør et ganske lite mindretall. De aller, aller fleste går i streite klær, eller kanskje i t-skjorta til foreninga si, eller som Sykepleierforbundets trommekorps: i gammeldagse sjukepleieruniformer. (De siste pleier å gå i 1. mai-toget også, og jeg har aldri hørt noen påstå at det skader arbeidernes sak.)

Men media fokuserer jo bare på de halvnakne skrullene! Og de er ikke representative i det hele tatt, uansett hvor mange eller få det er av dem!

Mja, da burde du kanskje klage på media, heller enn på de som går i paraden?

Og jeg trur nok de fleste halvveis oppegående mennesker har fått med seg etter hvert, at homser og lesber stort sett ser ganske alminnelige ut. De er ikke en gang spesielt fargerike. Se bare på Anne Holt, Erling Lae, Gro Hammerseng eller Torstein Dahle. Noen pene, noen mindre pene, men jamnt over uten mye glitter og fjær. Ikke så mye som en regnbue-button å se, faktisk.

Ja men folk som bor i avkroker og i bibelbeltet og i campingvogn halve året tror at alle homser er som dem de ser bilde av på NRKs nyhetsinnslag fra homoparaden!

Og veit du hva, de folka kommer aldri til å tru noe anna, samme hvor streit du prøver å se ut. Det kunne gått 2000 menn i streit, grå dress i homoparaden, og de folka ville fremdeles være hellig overbevist om at alle homser springer rundt i kjole eller lær heile tida. Du kan ikke legge ansvaret for folks fordommer over på dem de har fordommer mot.

Men altsÃ¥, “kampen” er jo over. NÃ¥ har vi jo alle rettigheter — kan gifte oss og alt mulig. Er det sÃ¥ mye vits i Ã¥ gÃ¥ i parade og sÃ¥nt da? Homofile og lesbiske har jo ikke noe Ã¥ slÃ¥ss for lenger! NÃ¥ kan vi bare slappe av og være som vanlige folk.

Homo i pullover

Trur du? Viss homofile og lesbiske ikke hadde noe igjen å slåss for, hadde ikke denne diskusjonen dukka opp i det skeive miljøet med jevne mellomrom. Viss du er så innmari likestilt, hvorfor bekymrer du deg over hvordan en mørkemann på Sørlandet oppfatter homser? Det er ingen som trur at Britney Spears er representativ for alle heteroer, men så fort en homse skiller seg litt ut fra mengden, er du bekymra for at folk skal tru han representerer deg?

Det er omtrent sÃ¥ langt vi har kommet. Joda, det er mye som er pÃ¥ plass pÃ¥ papiret. Men sÃ¥ lenge det finnes godt voksne ute-av-skapet skeive som omhyggelig passer pÃ¥ Ã¥ omtale kjæresten sin i kjønnsnøytrale vendinger for ikke Ã¥ skille seg ut, har vi et stykke igjen Ã¥ gÃ¥. Og vi kommer ikke til Ã¥ tilbakelegge det stykket ved Ã¥ være mest mulig usynlige og ikke-provoserende — “snill homo”, om du vil.

Homo i drag

Skrullene, dragdronningene og korthÃ¥ra lesber i mannsklær — folk som stakk seg ut og provoserte og blei trakassert for det — har vært blant de som har gÃ¥tt i front i homokampen i tretti Ã¥r.

Ingen fare, ikke en eineste homo mÃ¥ ta pÃ¥ seg en fjærboa og ingen lesber skal tvangsklippes — det er heilt greit Ã¥ se ut som Anne Holt eller Erling Lae, men det er ikke noe spesielt poeng i Ã¥ gÃ¥ mest mulig i ett med veggen heller.

Viss ikke homobevelgelsen har rom for bÃ¥de skruller, traktorlesber og “straight-acting” av begge kjønn, hva pokker handla det heile om da? Folk mÃ¥ fÃ¥ lov til Ã¥ være seg sjøl, sÃ¥ langt det gÃ¥r. Og det er rom for deg i homoparaden uansett om du gÃ¥r i fjær eller pullover!

Bildet av Torstein Dahle er henta fra bloggen hans. Det andre bildet er av Olivia Jones, og er knipsa av Martina Nolte, som har publisert det med en CC-lisens.

Det absolutt beste med Skeive dager er at folk blir sÃ¥ glade av det! Sjølsagt, det hjelper jo med strÃ¥lende sol, men man blir altsÃ¥ uansett i godt humør av sÃ¥ mange homser, lesber, bier og transer — ispedd en del heteroer — pÃ¥ samme sted. Herlige dager :)

Rødt hadde stand i Pride-parken fra torsdag. Vi er litt snurt over at Sylvi Listhaug aldri kom og henta bolla si, men de fikk fort andre bein å gå på!

Det var forresten Ingrid B. — ogsÃ¥ kjent som @baltzersen — som stod pÃ¥ stand pÃ¥ torsdag og knipsa bilde av bollene.

På lørdag var Mari med og stod på stand, heilt til hun blei snappa opp av HivNorge. De trengte noen til å gå i kondomkjole i paraden. Akkurat rette antrekket for været.

Det er Mari i midten der, kledd opp i rosa kondomer. Lekkert, eh?

Nevnte jeg forresten det gode humøret de fleste var i? Det blei ikke dÃ¥rligere av at Ben & Jerry-standen delte ut restlageret av is før de stengte sjappa. (B&J solgte is til inntekt for Verdens AIDS-dag i parken.) Is, øl og godt selskap i finværet — blir ikke mye bedre enn det.

Fine, skeive dagene :) Jeg gleder meg allerede til neste år.

Ideen om “det papirløse samfunnet” er, i det store og heile, en god en. Vi hogger ned heile skoger av trær hvert Ã¥r for Ã¥ skrive ut ubetydeligheter. Bare pÃ¥ kontoret hvor jeg jobber, kaster vi kilovis av papir hver uke — det meste av det er sakspapirer, reklame og aviser som like gjerne kunne vært levert elektronisk. Men e-valg, er det sÃ¥ lurt?

Regjeringa driver og forbereder et prøveprosjekt, E-valg 2011. Plana er Ã¥ prøve ut elektronisk stemmegivning i noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget om to Ã¥r. Folka i departementet som jobber med prosjektet virker veldig entusiastiske, men jeg er skeptisk …

Hvorfor?

En del politikere (og ganske mange skikkelig folk også) later til å tru at valgdeltakelsen på magisk vis kommer til å stige om vi bare får e-valg. Det er vel litt som å tru at alt blir meir demokratisk av at statsministeren har fått seg en Facebook-konto. Erfaringa fra land hvor de har testa ut elektroniske valgløsninger, er at forskjellen i deltakelse fra papirvalg er marginal og like gjerne kan skyldes andre ting. Knapt noen som har forska på dette trur at e-valg vil gi høyere valgdeltakelse.

De som jobber med E-valg 2011 har ikke økt valgdeltakelse generelt som mÃ¥l, men de begrunner allikevel e-valg blant anna med at “nye generasjoner velgere forventer elektroniske løsninger”. Det er mulig jeg er for gammel til Ã¥ regnes med blant “nye generasjoner”, men jeg er sylta ned i teknologi, og allikevel klarer jeg Ã¥ putte en papirlapp i ei kasse anna hvert Ã¥r. Deltakelsen blant de pÃ¥ 18-21 Ã¥r har ligget ganske stabilt rundt 55 % de siste tre valgene, sÃ¥ pÃ¥ tross av at elektronikk og internett har blitt stadig viktigere i livene vÃ¥re, klarer altsÃ¥ unge velgere Ã¥ avlegge stemme pÃ¥ papir. Og valgdeltakelsen stiger jo eldre folk blir, det tyder pÃ¥ at det ikke nødvendigvis er mediet eller manglende tilgjengelighet som gjør at mange av de yngste velgerne ikke gidder Ã¥ stemme — viss det bekymrer politikerne, bør de heller gÃ¥ i seg sjøl og se pÃ¥ hva de faktisk leverer.

Andre argumenter for elektronisk stemmegivning er at opptellinga kan gjøres raskere og meir korrekt. At valgoppgjøret kommer en halvtime etter at valglokalene har stengt er vel fint for de utlÃ¥modige, men ikke sÃ¥ viktig, og at valgoppgjøret blir “meir korrekt” avhenger ikke bare av at ei maskin klarer Ã¥ legge sammen to og to … Men litt meir om det lenger ned.

Det eineste argumentet for elektroniske valg jeg har noen som helst sympati for, er at det vil gjøre valgdeltakelse enklere for folk med fysiske funksjonshemminger som gjør det vanskelig for dem å delta uten hjelp fra andre. Økt tilgjengelighet er en god ting! Men for å si det med ei sammenligning: vi insisterer jo ikke på at alle PC-brukere skal benytte leselist med blindeskrift sjøl om det er et godt hjelpemiddel for blinde?

Det virker som om e-valg først har blitt utropt til Løsninga, og så prøver man å finne noen problemer det kan løse. Men det fungerer sjelden bra å hekte vogna foran hesten.

Hvorfor ikke!

Jeg ser i det heile tatt fleire argumenter mot elektronisk valg enn for. Valget mÃ¥ for det første være fritt, altsÃ¥ at du skal kunne avlegge stemme uten Ã¥ bli utsatt for det de kaller “utilbørlig pÃ¥virkning”. Det kan du fÃ¥ til ved e-valg, om du du nøyer deg med Ã¥ sette opp stemmemaskiner i valglokalene. Men E-valg 2011 legger opp til stemmegivning fra det de kaller “ukontrollerte omgivelser”, det vil si at du skal kunne stemme hjemmefra, over internett. Og du kan aldri vite hvem som stÃ¥r bak ryggen til den som avlegger stemme fra PCen hjemme i stua.

I prøveprosjektet legger de riktignok opp til at man skal kunne avlegge stemme elektronisk fleire ganger, og at en papirstemme alltid vil “trumfe” en elektronisk stemme, slik at noen som blir pressa til Ã¥ stemme mot sin vilje skal kunne rusle avgÃ¥rde til valglokalet og stemme etter eget hode allikevel, men det høres mildt sagt tungvint ut. For ikke Ã¥ snakke om at det er Ã¥ sette døra pÃ¥ vidt gap for stemmesalg, og det spørs om folk som er villige til Ã¥ selge sin egen stemme vil gidde Ã¥ ta seg til nærmeste valglokale for Ã¥ “trumfe” med papir.

Et anna argument mot e-valg er at det gjør heile valgprosessen ugjennomsiktig. Gjennomføringa av et valg i dag er rimelig enkel Ã¥ skjønne for de aller, aller fleste — alle klarer Ã¥ forholde seg til papirlapper. GÃ¥r noe galt et sted mellom stemmeavlukket og opptellinga, som for eksempel at hundre stemmesedler blir satt fyr pÃ¥ og gÃ¥r opp i flammer, er det lett Ã¥ se og forstÃ¥ hva som foregÃ¥r. Og hvem som helst som kan lese og telle kan i teorien sette seg ned og kontrollere stemmetallet. Innfører vi elektroniske valg, er det kun teknologene som skjønner hva som skjer om noe gÃ¥r galt, og bare utvalgte teknologer vil kunne se at alt gÃ¥r riktig for seg.

Papirvalg kan, for å si det litt slemt, gjennomføres av reine idioter. Elektroniske valg krever IT-idioter.

Og sist, men ikke minst, ingen kan garantere et sikkert e-valg, enda mindre et sikkert internettvalg. Folk som kan IT, veit bedre. Som @epistel sier på spørsmål om e-valg:

Skeptisk. Vet for mye om teknologi til å stole på at systemene blir sikre og anonyme nok.

Og @epistel er ikke aleine, både kjente og ukjente teknologer har gått tildels sterkt ut mot e-valg, fra GNU-guruen Richard Stallman til norske Unix-grupper.

Det er vanskelig nok Ã¥ verifisere at en elektronisk stemme er avlagt av en person som faktisk har stemmerett (eller i alle fall har pÃ¥loggingsinfoen til en person med stemmerett). Samtidig skal e-valgsystemet kunne sikre velgere anonymitet — de samme velgerne som nettopp har mÃ¥ttet verifisere identiteten sin for systemet. Personer pÃ¥ innsida som virkelig vil vite, vil kunne kople det eine til det andre, uansett hvor mange vegger og hindringer man setter opp.

Ved internettvalg er det dessuten ikke mulig Ã¥ garantere at systemet er sikra mot angrep utenfra, og sjøl om man velger Ã¥ gÃ¥ inn for e-valg uten Ã¥ gjøre det over nett, er man ikke sikker. Utro tjenere kan dukke opp nesten hvor som helst, og elektroniske valg gjør det sÃ¥ mye, mye enklere Ã¥ drive valgfusk … Det har vært nok av eksempler pÃ¥ det, blant anna i demokratiets høyborg, USA.

Oppsummert

Oppsummert, jeg er mot. Ikke at jeg er mot elektroniske valg av prinsipp, men jeg har noen andre prinsipper som veier ganske tungt. Som at et valg skal være fritt, hemmelig og så langt det er mulig, uttrykk for hva folk vil. (Så er det en litt anna diskusjon om man synes dagens valgordning ivaretar det siste.) Diskusjonen om e-valg kan ikke anna enn å bli en diskusjon om hvor mye vi vil fire på prinsippene om frie og demokratiske valg, for teknologien kan ikke garantere verken eller. Og jeg vil ikke fire.

Jeg e-posta folkeregisteret på mandag, og spurte hvordan det hang sammen at de delte ut informasjon om meg til Eniro, et kommersielt selskap. Jeg fikk dette svaret i dag:

Finansdepartementet ga i brev av 21. november 2005 Findexa AS (nå Eniro Norge AS) tillatelse til å få utlevert opplysninger fra Det sentrale folkeregister om navn, fødselsdato, adresse og flyttedato. Tillatelsen ble gitt under forutsetningen av at opplysningene fra Det sentrale folkeregister ikke benyttes til andre formål enn ajourføring av opplysningene i telefonkatalogen. Eniro må dermed behandle opplysningene vi gir ut i tråd med personopplysningsloven.

Det er Datatilsynet som har ansvaret for at personopplysningene fra folkeregisteret ikke blir misbrukt. Skatteetaten har dermed ikke ansvaret for at opplysningene blir brukt på denne måten. Datatilsynet har uttalt at publisering av fødselsdager ikke er i strid med personvernloven, men fraråder likevel slik bruk uten innhenting av samtykke.

Mvh
Navn Navnsen
Folkeregisterseksjonen
Skatt Øst

SÃ¥ veit vi det.