Jeg har blitt oppfordra til å legge ut gamle innlegg fra den gang jeg holdt til på tiram.org, og akkurat nå er innlegget “Jeg har også tatt abort” litt aktuelt igjen. Virrvarr skriver om bloggeren Blondinbella, som blei utsatt for overgrep mens hun var på ferie — og skriver om det, noe hun får litt pes for. Abort og seksuelle overgrep er knapt det samme, men begge deler er ting vi ikke gjerne snakker om. Teksten under blei første gang publisert for to år sia.
For tre måneder sida starta fire svenske kvinner en t-skjortekampanje: Jag har också gjort abort
, med tilhørende nettside. Ideen hadde Tora Breitholtz plukka opp fra ei amerikansk nettside, Speak Out.
Tanken bak kampanjen er å bryte ned tabuet rundt abort. Hvis du trudde det var vanskelig å snakke om menstruasjon, burde du prøve å snakke om abort på noe anna enn et reint hypotetisk nivå.
Ei av tre kvinner har tatt eller kommer til å ta abort i løpet av sitt liv. Men tenk deg om: Av alle kvinnene du kjenner, hvor mange veit du om som har tatt abort? To? En? Eller ingen? Hvor mange av alle kvinnene du kjenner trur du sitter og knuger på en hemmelighet de knapt tør å snakke med sine nærmeste venner om?
Abort er en privatsak, sier du? Joda. Det er musikksmak og partivalg og seksuell legning også, men det er ikke vanskelig å finne mennesker som uten å rødme innrømmer at de liker Shakira, stemmer KrF eller er heteroseksuelle — og gjerne erklærer det for all verden. Men prøv å finne ei kvinne som gjerne forteller hvem som helst at hun har gjennomført en abort, og ikke angrer hun heller.
På tross av at vi har hatt lovfesta sjølbestemt abort i Norge i 25 år, er det fremdeles skammelig å ha gjennomført en. Med mindre du har en “skikkelig god grunn” til å ta abort, som at svangerskapet er resultatet av en voldtekt, skal du helst skamme deg. Ikke bare har du hatt sex blott av lyst (og ikke for å avle barn), men du er att på til så forferdelig fæl at du “ikke tar konsekvensene” av det — det vil si bærer fram barnet. Onde kvinne.
Aller, aller ondest er kvinnene som ikke bare tar abort, men som ikke er i tvil om valget de tar og som ikke angrer og gråter sine modige tårer etterpå. De er ikke bare onde, men kalde og følelsesløse også.
Så etter 25 år med sjølbestemt abort, er det fremdeles noe vi bare snakker hypotetisk om. Vi diskuterer gjerne hvor langt ut i svangerskapet det skal være mulig å avbryte, og om nemndene bør vekk, men å trekke fram egne erfaringer med abort blir “for privat”. Og de få (og ofte anonymiserte) aborthistoriene vi får høre, er som regel fra kvinner som led valgets kvaler før de gjennomførte inngrepet og sørget etterpå. (Som sjølsagt er en heilt legitim reaksjon, men det er det sannelig å ikke sørge også.)
Nu vel. Jeg tok abort for ti år sida, og det var heilt greit det. Jeg tvilte ikke på forhånd, og angra ikke etterpå. Ikke grein jeg heller. Christin har tatt to uten å angre på det. Noen fleire?
Kilder: Till försvar för aborträtten, Tora Breitholtz, Speak Out og Christin Aamodt.
ER det nødvendigvis tabubelagt og skambetont? Eller er det kanskje bare slik at man ikke ser noen grunn til å proklamere det for verden, liksom?
Mulig jeg legger meininger i munnen på deg, Laila, men meiner du at abort er for privat til at det er noe å snakke om?
Under her limer jeg inn kommentarene som kom inn forrige gang jeg la ut dette. Ellers har det heldigvis endra seg litt på to år, uten at abort har blitt et veldig enkelt tema …
Knut Stian Olsen, 2006-08-15
I min bekjentskapskrets er ikke abort noe stort tabutema. Jeg vet om flere som har tatt abort og de har alle vært åpne om det. Ihvertfall innen vennekretsen.
Men desverre tror jeg du har mye rett i at det er et ikketema for altfor mange. Det burde det ikke være.
Sexy Sadie, 2006-08-15
Hvis noen i min omgangskrets har tatt en abort så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg vil høre om det. Det er i alle fall ingenting å kringkaste på ei t-skjorte.
Det her er smakløst rett og slett.
Remco, 2006-08-15
Yes, I got a heads-up on this post. Yes, Tiram is my ex. Yes, I\’m in pro-choice. Yes, I think it should be possible to openly discuss abortion - both in the media as well as in your private life.
I think wearing “I had an abortion” on a t-shirt is utterly tasteless. In my eyes this is bagatalizing the subject.
I didn’t know Tiram got an abortion until she warned me about this post.
If you so firmly believe the subject should be debatable, try talking to your partner about your abortion instead of making a blog post about it.
saccarina, 2006-08-15
Jeg er enig med deg i at dette er noe som trenger å trekkes frem i lyset. Om man oppfører seg som man skammer seg over noe er det mye lettere for andre å fremme et budskap om at abort er og bør være noe å skamme seg over.
Så derfor: Jeg tok abort da jeg var 19 og har aldri vært i tvil om det var et riktig valg. Det er ikke hemmelig for omgivelsene mine, men det er ikke noe jeg snakker om så veldig ofte heller. Vi burde nok bli flinkere til å diskutere abort både på personlig og generelt grunnlag.
Sexy Sadie, 2006-08-15
Men derifra og til å ha på seg en sånn t-skjorte….
Det blir respektløst overfor den som måtte bøte med livet.
Marion, 2006-08-15
Jeg har sett disse t-skjortene før, og jeg syns de er useriøse. Abort er et alvorlig tema. Det kan man synes og samtidig mene at de som tar valget har rett til å gjøre det. Å fronte egen abort på t-skjorter framstår som smakløst for veldig mange, og bidrar til å forsterke et inntrykk av kvinner som tar abort som ikke så hyggelige mennesker. Ugunstig, kan du trygt si.
Men dette synes jeg nettopp fordi jeg ikke opplever abort som tabu på samme måte som deg. Jeg har aldri tatt abort selv, men jeg har flere venninner som har gjort det. Kanskje jeg har venner med bedre selvtillit og nerver enn gjennomsnittskvinnen, og at det er derfor jeg ikke kjenner meg igjen i at det skal være så vanskelig å fortelle om. Men jeg tror altså at en slik t-skjortekampanje vil virke mot sin hensikt.
Alf Ivar, 2006-08-15
Takk SS for at du sier det jeg mener. En slik t-skjorte ville provosere mer enn hva de tåpene som bruker den skjønner.
Det finnes flere grunner til å kritisere slike plagg.
1. Som SS sier - hva med den som måtte bøte med livet?
2. Hva med alle ufrivillig barnløse som får dette trykket opp i ansiktet?
3. Hva med alle de som sliter med reaksjonene etter en abort?
Ja, jeg er motstander av abort, men det har ingenting med dette å gjøre. Dette handler om hva som er en ok debattform.
Fjordfitte, 2006-08-15
“bidrar til å forsterke et inntrykk av kvinner som tar abort som ikke så hyggelige mennesker”?
Virkelig, Marion, du har overgått deg selv.
Sexy Sadie, 2006-08-15
Jeg er ikke motstander av selvbestemt abort, men den her T-skjorten er smakløs.
Martin, 2006-08-15
Dette er forkastelig. Man kan like gjerne ha en t-skjorte der det står: “Jeg har drept noen”
Iversen, 2006-08-15
Jeg kjenner ikke helt igjen denne virkeligheten, Tiram. At abort liksom skal være noe flaut (utover om man rett og slett bare har pult en vilt ukjent uten beskyttelse, da syns jeg vedkommende er en tulling) har jeg aldri hørt om.
Men skjorta likte jeg ikke, egentlig. Tror den vil virke mot sin ønskede effekt - man ufarliggjør ikke, men latterliggjør, på en måte. Vanskelig å si noe om dette uten å trå feil, tror jeg.
Men det er ikke flaut å ta en veloverveid abort, altså. Mener jeg.
fehodeode, 2006-08-16
Jeg vil gjerne fortelle om den gangen jeg vandret fra Reinheim og nedover mot Kongsvoll, og hadde fått i meg noe dårlig elvevann eller noe, hadde i alle fall en svært kranglete mage, og før jeg kom til den delen av dalen der moskusen herjer, så jeg derfor mitt snitt til å tømme tarmen over en slik varde med T-symbol, for Turistforeningen, da det ikke var noen andre tobente i synsranden.
Det var en svær kabel, og det gjorde godt å få den ut, man føler seg litt tøffere i trynet konfrontert med moskussatan når i alle fall tarmen er tømt, og enden er god, og jeg har sant å si aldri angret på det jeg gjorde, selv om jeg ikke akkurat er stolt av det.
Lurer på om jeg skal få meg en sånn T-skjorte nå…
“Jeg tømte tarmen på en T-varde!”
Send a message, doesn’t it? Her går en idiot, eventuelt det fins ikke viktige spørsmål i verden. Dette må vi snakke om, lenge…
brigida blanca, 2006-08-16
Jeg har også tatt abort. Jeg turte ikke fortelle noen om det, ikke mamma engang, så flaut var det. Ikke fordi det egentlig ER flaut, men fordi det er veldig, veldig tabu når det kommer ned på det personlige nivået og faktisk er reelt og ikke bare prat, DA er det tabu. Dårlig samvittighet og traumer etterpå? Ikke faen, men hvis du skriker det ut er det alltid noen som vil anklage deg for mord. Folk som i uvitenhet har lyst til å vinne en diskusjon eller bare være uenig, uten å tenke over ordene sine og hva de faktisk sitter og sier. Det er faktisk ikke særlig gøy å bli anklag for mord, eller at noen mener noen andre enn du selv burde styre livet ditt, du er jo så uansvarlig.
Abort er ikke et teknisk spørsmål (når blir et foster et menneske, la livet leve og alle gutter som onanerer er ikke de også morderere, sperm er jo også en form for liv), det handler om hvem som skal bestemme over livet ditt og kroppen din. Og så den forbanna søknaden. Hæ, må jeg SØKE om å slippe å avle frem en unge? WTF? Hvem skal bestemme det? En nemd? Legen? Presten? Foreldrene? Staten? Kjæresten? Ikke faen. Jeg hadde heller tatt mitt eget liv enn å bli tvunget til å avle frem en unge. Og å påføre jenter som har tatt abort skyldfølelse og dårlig samvittighet kan folk også spare seg for, den fysiske opplevelsen og kvalmen og ventingen er en såpass jævlig straff i seg selv.
Jeg likte t-skjorta.
Tiram, 2006-08-16
Saccarina: Takk for at du skjønte poenget.
Brigida Blanca: Takk til deg og. Og skjønt enig. (Bortsett fra at jeg trur nok jeg hadde holdt meg i live.)
Fjordfitte: Takk for kommentar :)
Iversen: Det er flaut å oppdage at miniskjørtet hang seg opp i trusestrikken etter det siste dobesøket. Abort er ikke flaut, men det er sterkt forbundet med skam. (Som mye anna som har med kvinners underliv å gjøre.) Om du ikke har hørt om det heller, er det ikke så rart, for det er som regel bare de mest rabiate abortmotstanderne som sier slikt rett ut, men hvor ofte hører du ei kvinne være åpen om at hun har tatt abort? Det er lettere å stå fram som kokainmisbruker — og coke er ulovlig, i motsetning til abort.
Knut Stian: Det er fint at vennekretsen din er såpass oppegående at det går an å være åpen om at man har tatt abort :)
Alle som hang seg opp i t-skjortene: Saccarina skjønte poenget. Som er at det må gå an å snakke om at man har tatt abort, uansett hvilke erfaringer man har hatt med det. Det er ikke t-skjortene i seg sjøl som er det viktigste her.
Når det er sagt: Joda, det er sikkert mange som vil bli støtt av ei slik t-skjorte. Jeg er ikke så sikker på at jeg ville gått med «Jeg har også tatt abort» over brystet når jeg skulle besøke Bestemor. Men folk blir nå støtt og fornærma av så mye. For ei kvinne som nettopp har tatt abort og sliter med det, kan det kanskje være litt uggent å møte på abortmotstanderen Børre Knutsen på jobb — skal vi låse ham inne slik at hun slipper å se ham?
Jeg er uenig i at t-skjorta bagatelliserer temaet — tvert om, den drar det fram i lyset. Og har man en partner, bør man så klart snakke med vedkommende om en eventuell abort, men jeg ser ikke at det er noen motsetning til å trekke temaet fram i offentligheten.
Originalposten var ikke et innlegg i «for eller mot abort»-debatten, så kommentarene om drap ser jeg ikke noe vits i å si så mye om.
Marion: For å gjenta meg sjøl litt: Poenget er ikke t-skjortene i seg sjøl — poenget er å bryte ned tabuene som hefter ved abort. Hvis fleire turte å si at: «Jeg har også tatt abort», ville nok folk flest skjønne at de aller, aller fleste som har gjennomført inngrepet er ganske normale kvinner — og ikke de lite hyggelige menneskene som noen kanskje har forestilling om. Men det er fint at venninnene dine ikke har noen problemer med å snakke om at de har tatt abort. Jo fleire, jo bedre :)
Alf Ivar: Jeg trur ikke de fleste ufrivillig barnløse er så skjøre sjeler at de ikke tåler å høre at andre har gjennomført et provosert svangerskapsbrudd. Og de som sliter med kjipe reaksjoner etter en abort trenger meir enn noen andre at temaet er noe man kan snakke om! Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å sitte mo aleine med angst og sorg etter et abortinngrep, men nettopp de kvinnene som sliter med negative reaksjoner, har ofte vanskeligst for å snakke med andre om det.
Iversen, 2006-08-16
Jeg vil bare påpeke at formuleringa mi var vel kjapp, det må selvfølgelig tas med i betraktninga at jeg forholder meg til de jentene jeg selv kjenner.
Tok faktisk kontakt med tre kvinnelige venner som har tatt abort i kveld for å høre deres syn, og ingen av dem hadde opplevd noe stigma eller følt seg uglesett.
Iversen, 2006-08-16
…og der hadde du til og med svart. Vel, forrige kommentar står. I min bekjentskapskrets er det altså ikke spesielt mye skam forbundet med det å ta en veloverveid abort.
fehodeode, 2006-08-16
brigida blanca: “Dårlig samvittighet og traumer etterpå? Ikke faen, men hvis du skriker det ut er det alltid noen som vil anklage deg for mord. Folk som i uvitenhet har lyst til å vinne en diskusjon eller bare være uenig, uten å tenke over ordene sine og hva de faktisk sitter og sier.” … “Jeg likte t-skjorta.”
La meg starte med å si jeg støtter eksisterende abortlovgivning, kanskje med et tillegg om påbudt samtale med “den skyldige” først, dersom denne er i et vennskapelig forhold til den graverte.
Så min kommentar til det du skriver: Hvis du “skriker det ut”, fx fra T-skjorta du brauter rundt med på byen, så kan man vel kanskje slå fast at det er du som begynner samtalen, og at det er du som går på byen for å “vinne en diskusjon”? Det virker i alle fall naivt av deg å gå med “Jeg har tatt abort! :-)” på brystet og forvente at folk skal lese dette som “Nike” eller “Adidas” eller som noe annet enn en (litt skrikende og vulgær) invitasjon til å diskutere abort, hele tiden og stadig vekk, når du er i det lunet og går rundt med den skjorta.
Det er litt teit å diskutere dette og å risikere at en drøss med jenter begynner å tro at det er noe radikalt eller modig ved det å ikle seg slike sosialpornografiske budskap på brystet. For det fins ikke radikalt, og i Norge er det såvidt jeg vet ingen seriøse forslag om å forby abort.
Det minner meg først og fremst om et krampefeministisk slagord jeg så på en slik malt sjablong på en vegg, rundt 8. mars-tider en eller annen gang: “Gatelangs med mens!”, fabelaktig. Omtrent like raddis som “Gatelangs med håravfall!”
Kristine, 2006-08-16
Dette var litt vanskelig - og tankevekkende. Vet du, jeg har faktisk ikke tenkt over det før, men jeg har ingen venninner som har tatt abort.
Hvor sannsynlig er det?
Jeg tror du har evig rett, og jeg skammer meg litt over å ikke ha lagt merke til det.
Det er klart at det i min ganske store omgangskrets sannsynligvis er noen kvinner som har tatt abort, og som tydeligvis føler at dette bør forties.
Hadde vi nå vært omgitt av abortmotstandere og kristenfundamentalister, men vi er ikke det. Tvert i mot.
Takk for en tankevekker tiram.
jokke, 2006-08-16
Jeg synes det hadde vært kult om noen lagde en sånn T-skjorte i Norge. Spesielt siden det finnes noen som er så skrudde i hue at de tror abort er drap.
Det er sånne skrudde huer som gjør at abort blir tabu, og noe man skal skamme seg over. Men det er jo ikke det.
fehodeode, 2006-08-16
Ah, det var det jeg visste. Dette kommer til å bli ansett som raddis, selv om det bare er rent idiotisk. Jaja, da blir det T-shirt på meg også:
“Jeg har tømt tarmen på en T-varde!”
Diskursens iboende djevelskap: Har man først tatt opp et spørsmål MÅ folk polarisere seg i en ukritisk motstander- og en ukritisk tilhengergruppe.
Her: Fordi det finnes idioter som mener abort=drap, så må “motparten” gå rundt med T-skjorter med rent intime betroelser om ting de aller helst burde legge bak seg eller prate om med sin intime krets av venner.
Guri, 2006-08-16
Eg har aldri teke abort, men eg har mange veninner som har teke det. Dei fleste har ikje sagt det til andre enn dei som “må” vita det.
Då eg var seksten hadde eg ei veninne som vart gravid. Ho hadde ikkje vore uforsiktig, berre uheldig. Kondomet sprakk og angrepilla verka ikkje, så det enda med at ho tok abort. Sjølv om ho var i ein situasjon det er “akseptert” å ta abort i var det ingen andre enn meg, legane og klasseforstandaren (han måtte jo få vita kvifor me ikkje var på skulen den dagen) som fekk vita det. Ikkje kjærasten, ikkje foreldra, ingen. Eg trur ikkje ho har sagt det til nokon endå. Det seier vel litt om kor “akseptert” ho følte/føler at abort er…
Sexy Sadie, 2006-08-16
Hadde jeg sett ei kjerring med en sånn t-skjorte hadde jeg godt nok fått inntrykket av at hun ikke var helt smart. For å si det sånn.
Tiram, 2006-08-16
Iversen: Godt du har en oppegående bekjentskapskrets :)
Kristine: Du har også skjønt poenget — takk!
Jokke: Jeg tenkte jeg kunne regne med deg :)
Guri: Og det er sjølsagt nettopp derfor vi trenger meir åpenhet rundt temaet. Går det an å spørre hvordan venninna di har det nå?
Og enda en gang til de med oppheng: Det er ikke t-skjortene som er det viktigste poenget her.
Marion, 2006-08-17
Bidrar til å forsterke et inntrykk av kvinner som har tatt abort *hos de som tenker på den måten*, burde jeg vel ha tilføyd. For det er det jo noen som gjør på generelt grunnlag, og det er vel derfor noen opplever at det er behov for slike budskap. Jeg tror ikke man når dem på denne måten.
Bloggrevypingen ga inntrykk av at Tiram ønsket seg en slik t-skjortekampanje i Norge også, og greit nok at det ikke er det viktigste poenget, men det var da ett av poengene, da må det være greit å snakke om både form og budskap.
Jeg synes ikke abort er uproblematisk, selv om jeg synes det fortsatt bør være selvbestemt. Å ta abort for meg ville vært et definitivt onde (man avslutter et liv, og debatten om hvor langt i svangerskapet man skal kunne gjøre det er definitivt relevant), men i noen tilfeller det minste av to. Jeg forbeholder meg retten til å ta abort dersom det å bære fram barnet ville gjort livet mitt helt forferdelig. Og det er helt greit for meg at andre kvinner har andre syn på hva som må til for at de skal beholde et barn, ettersom det nødvendigvis er de og ikke jeg som skal beholde det eventuelle barnet. Og det er de og ikke jeg som skal gjennomføre en eventuell abort, også.
Men hovedpoenget mitt er at jeg tror det er svært få kvinner som bruker abort som noe annet enn en nødløsning. Å gå med en sånn t-skjorte kan lett gi et inntrykk av noe annet, og de få som da tenker at abort kun utføres av dårlige mennesker, de får bekreftet sitt verdensbilde. Noe som igjen er ugunstig for kvinner som tar abort generelt, og for den saks skyld for kvinner som mener at abort skal være lovlig.
Ellers er det sikkert flere enn de jeg vet om av mine venninner som har tatt abort. Det er sikkert flere enn de jeg vet om som har blitt voldtatt også. Og selv om de kunne snakket med meg om begge deler, er kanskje den generelle opplevelsen av skam stor nok til at det holder dem fra det - så debatten om hvordan vi gjør ting lettere å snakke om har for all del noe for seg.
Guri, 2006-08-17
Eg må innrøma at eg ikkje eigentleg har anna enn sporadisk kontakt med denne veninna lenger, men eg veit ho hadde issues med å ta abort i utgangspunktet, og ho er nok blant dei som kan finna på å ta det til seg når folk seier at abort er drap. På den andre sida var ho jo veldig ung (kom på at ho var 15, ikkje 16) og kunne uansett ikkje teke vare på eit barn, og det veit ho.
Gevn, 2006-08-17
Eg synst også at det er bra at folk torer å snakka ope om sånne tabubelagte ting som abort, synst at det var modig av både Christin, Tiram og Brigida Blanca å skriva om det.
Det å ikkje vera hetero er tabubelagt, og skeive paraderer kvar sommar for å visa at dei er homo, og at det ikkje er skammeleg.
Så kan ein alltid diskutera form og sånne ting, men som Tiram skreiv, så var det ikkje T-skjorta som var hovudpoenget, men openheit.
alliene, 2006-08-18
Jeg er definitivt for å bryte tabuer. Jeg er for at kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp, men jeg er også enig med de som sier en slik kampanje reduserer abort til en litt lettvint løsning, og det signalet tror jeg ikke er hensiktsmessig å sende ut. For noen er abort et enkelt og ukomplisert valg. For andre er det et ikke det. Jeg tror uansett ikke man vet før man har vært der.
Tøft av dere som står frem å gjøre det.
Tiram, 2006-08-19
Jeg skjønner hva du meiner, Marion, men jeg trur ikke de som tenker at det kun er dårlige kvinner som tar abort er så lette å snu på uansett.
Jeg veit ikke om du leste noe videre på den amerikanske nettsida, Speak Out, men der stod det blant anna at de hadde hørt fra fleire kvinner som hadde kjøpt t-skjorta og lagt den i klesskapet. De kunne ikke tenke seg å gå i den, men bare det å ha t-skjorta, og å vite at mange andre kvinner også hadde den, gjorde at de følte seg mindre aleine.
Gevn: Og Saccarina! :)
Homoparaden er en ganske god parallell, faktisk. Hver eineste sommer kommer det opp en debatt i LHBT-miljøet om hvorvidt skeive bør gå i parade, og om ikke paraden og formen den har bare forsterker streites oppfatning av skeive som “annerledes”. Men vi går nå i tog allikevel :)
Ufrivillig barnløs, 2007-01-26
Ufrivillig barnløse er ikke i mot abort. Ufrivillig barnløse har tenkt veldig mye igjennom barnløshet kontra å ha barn, og abort kontra å ikke ta abort. Alle barn bør være sterkt ønsket av sine foreldre. Å ta en abort er hverken drap eller mord. Man må ikke tenke på det man aborterer bort som et barn/menneske. Prøv å se på hele prosessen som et medisinsk inngrep. Man kan plage seg selv enormt med å tenke mord og drap, det er kristendommen som har lært oss å tenke slik. Ingen kristendom uten skyld, skam og synd. Nei jenter, reis kjerringa, og vær glad vi lever i et samfunn med kultur, og ikke kun er styrt av natur. Et barn skal være ønsket og elsket, ikke bare som baby, men i 50 år. De som velger å være foreldre må være voksne og forberedt på å ta imot alle typer barn, ikke alle barn følger normalvarianten. Skulle vi følge naturens gang slik kristendommen har lagt vår vei, må vi også sette de som naturen ikke aksepterer (de som ikke kan være til nytte) ut i skogen. Vi lever i et utviklet og kulturelt samfunn, og la oss være glade for det. Barn som ikke er ønsket, trenger ikke å fødes, og barn som fødes er så ønsket av samfunnet at vi tilrettelegger for de som ikke følger naturen, slik at de kan leve et akseptabelt liv.
Tiram,
Jeg reagerte ikke på at du gikk ut med det, hvis du tror det. Alldeles ikke. Hva som er (eller ikke er) “for privat til å gå ut med” er helt opp til vedkommende selv å vurdere, slik jeg ser det. Nei, jeg stiller bare spørsmål ved om det nødvendigvis er slik at abort er knyttet til tabu og skam, slik du hevder. Eller kan det tenkes å være en enklere forklaring på kvinners taushet om egen abort. Kanskje mange vurderer det som for privat til å ville gå ut med det, helt enkelt? (I så tilfelle er det vel ikke egentlig noe poeng i å få flere til å fortelle det utad, heller.)
Selvsagt er det alltids noen som er spesielt fordømmende, men sånn er det jo alltid. Det jeg snakker om, er den generelle holdningen i samfunnet.