Loony, loony land. Jeg skal flytte til Australia og begynne å ljuge 22 år av alderen min. Der har de faktisk kommet på den fabelaktige ideen å forby små pupper. Heilt sant. A-cup er ut.

Det er pedo-spøkelset som lurer i bakgrunnen, så klart. Australia har lover mot “erotiske framstillinger” (foto, tegninger, osv.) av personer som er, eller ser ut som de er, under 18. Det kan kanskje høres lurt ut, og jeg har ikke tenkt å diskutere hvorvidt det er riktig å forby bilder av puppene til en 20-åring som med litt soft fokus kanskje kan se ut som om hun er rett under 18. Men å forby A-cup, punktum?

Det betyr at toppløsbilder av ei 40 år gammel dame med små pupper og grå striper i håret nå er forbudt, fordi australske sensurmyndigheter synes det ser pedo ut. Tenk på barna! Det er så hinsides idiotisk at jeg har ikke ord.

Og de bryr seg tydeligvis ikke en dritt om hva slags budskap de gir til kvinner med små pupper. “Greit, du er 37 år, men med de små puppene kan du jo knapt kalles voksen.” Om man er for eller mot porno, så går det vel an å være enige om at dette ikke er noe bra budskap til voksne kvinner som er så “uheldige” å ha naturlig små bryster?

Det er ikke bare damer med små bryster som er unormale, forresten. Jenter som spruter er direkte avskyelige i følge australske sensurmyndigheter. Tenk på det, du, idet du kommer: avskyelig er du.

De kan dra sensurrævva si opp hit, så skal jeg pokker vise dem hvor voksen jeg er. Med en hammer.

I går var det 20. dag jul, så nå må det vel gå an å si seg ferdig med den for denne gang. Ja, de fleste av oss var vel ferdig med den for et par uker sia, og vel så det. Men det er ikke like lett for alle å gi slipp på jula.

KrF-erne Robert Wright og David Hansen er redde for at skoleunger ikke får nok Jesus i jula. Tidligere skolebyråd Wright er alvorlig redd for at den norske kulturarven skal gå tapt, og i “den norske kulturarven” legger han Jesus:

– Religion er den viktigste og synligste kulturbæreren. Men likegyldighet overfor tradisjonen får også konsekvenser for den grunnleggende etikken vårt samfunn er bygget på, som respekten for lovverket.

Jeg trur knapt det har stemt noensinne for Norge at religion er den viktigste kulturbæreren. Kristendommen har vært viktig i norsk kultur, og back in the days var den noen steder det synligste kulturuttrykket, men akkurat det har altså uansett endra seg ganske kraftig. Og å antyde at ikke-kristne mangler moral er en smule frekt, rett og slett.

Bystyrerepresentant David Hansen fulgte opp i Aften denne uka (tirsdag, papirutgaven) med å ville forsterke kristendomsundervisninga i Groruddalen. For det er visst i Dalen dette er et problem. Både Wright og Hansen henger bjella på det flerkulturelle samfunnet og religiøse minoriteter. (Som om de ikke sjøl tilhører en minoritet.) Det er så mange unger fra muslimske familier og sånt som ikke lærer nok om julas gledesbudskap. Men man trenger altså ikke å gå til bunns i det budskapet for å ha en felles kulturforståelse og ellers kunne snakke sammen, det er ikke kristendommen som er det store norske fellesskapet.

Hansen kan ikke like at julegudstjenester er et “tilbud for spesielt interesserte”. (Jeg veit ikke om han venter at ungene skal løpe til kirka om de får meir kristendomsundervisning?) Beklager å måtte gni det inn, Hansen, men gudstjenester generelt har vært for de “spesielt interesserte” ganske lenge.

Besøkstallene til Den norske kirke synker sakte men sikkert. I 2008 i Oslo var det 62 430 mennesker som gikk i kirka på julaften — såvidt over 10 %, og det på julaften, årets beste dag.

For veldig, veldig mange av oss — kanskje de fleste — er det ikke noe Jesus å snakke om i jula. Det sniker seg kanskje inn en pynteengel eller to, men ellers handler jula mye om god mat, familie og/eller venner og gaver. Mye det samme som midtvintersfester stort sett har handla om opp gjennom historien, altså.

Egentlig er det jo litt artig at et par KrF-ere føler så sterkt for å redde jula som kristen høytid. (Heh, til og med ordet “jul” er jo fra hedensk tid.) Det er jo strengt tatt påska som er den skikkelig hellige høytida for kristne — da Jesus blei korsfesta for deres synder og så videre. Pinsa, i anledning at disiplene fikk den hellige ånd, er en god nummer to på helligskalaen. Jul er egentlig ikke så innmari hellig, bare sånn … passe hellig.

Men KrF-erne har vel skjønt at påska er tapt for lengst. Påske er egg, kyllinger og enten hyttetur på fjellet eller kafeliv i byen, alt etter om du foretrekker skitur eller utepils. Ser man bort fra at man må navigere rundt et par ekstra gudstjenester på radio/TV, merker man ikke mye til at det er en kristen høytid. (Pinse er det vel knapt noen som veit hva er til lenger.) Så nå prøver de å tviholde på jula. Lykke til med det, sier jeg bare — jeg holder i alle fall på mine nisser og røde julehjerter.

Ja, også Karl Marx, da.

Redaktøren i ukebladet Allers er så redd for sure telefoner, at hun ikke tør å ha et svart fjes på forsida av bladet, eller inni bladet. Veit du hva, Elisabeth Lund-Andersen — de telefonene burde du faen meg bare ta. Om det skulle ringe noen få sure gamle kjerringer som aldri har veksla to ord med den farga dama som sitter i kassa på nærbutikken, er det til å leve med. Det må da gå an å ha noen prinsipper.

Redaktøren for Hjemmet og Norsk ukeblad, Kjetil Opaas, er skjønt enig med kollegaen sin i Allers, og meiner det handler om å “være opptatt av familie og nærmiljø, være rause, positive og folkelige”.

Det er mange fine ord, Opaas, men du bommer på hvert einest punkt. Å utelukke farga fjes er verken raust, positivt eller spesielt folkelig. Eller er det bare kvite som kan være “folkelige”? Kanskje man til og med bør være kvit rasist for å være folkelig? Viss det er slik, kan jeg vel se hvordan det kan tenkes å være en familieverdi å ikke ville inkludere farga mennesker.

Snille dere, hadde det virkelig vært så vanskelig å smette inn en eineste liten modell med for eksempel indisk bakgrunn? Gjerne inni bladet i første omgang, så skal dere se at det sikkert ikke er så fælt som dere trur!

Kontaktinfo

Oppdatert med litt kontaktinfo, i fall noen synes redaktørene for Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad fortjener et par sure telefoner eller e-post.

• Norsk Ukeblad (som burde piske for kamelnavn, uansett)
• Allers
• Hjemmet

Dagens til Lillesøster i kalenderen: drammeglass fra Island! Passer perfekt til juleakevitten :)

Det skal visst forestille islandshester på glasset der. De så litt store ut, spør du meg, men vi kan vel sette det på kontoen for kunstnerisk frihet.

Får se om jeg kaster meg over akevitten sjøl, det kommer an på hva de gamle byr på. Jeg er nemlig kresen.

…ooo000ooo…

Nå er det jul om … sju minutter! De fleste av oss går vel nærmest i hi noen dager. Men jeg håper du kommer ut igjen til søndag.

På søndag 27. desember 2009 kl 11.30 er det nemlig akkurat ett år siden Israel startet den voldsomme bombingen av Gaza, “Operasjon Støpt Bly”.

I Oslo blir det ei lysmarkering utafor den israelske ambassaden kl. 15 på søndag. Mads Gilbert skal holde appell. Kom viss du kan, jeg vil i alle fall være der.

I over tre uker rundt årsskiftet i fjor var den palestinske sivilbefolkningen utsatt for kontinuerlige angrep fra israelske luft, sjø- og bakkestyrker. Bombingen og invasjonen av Gaza drepte mer enn 1400 palestinere og såret over 5000, mens 13 israelere ble drept. Av disse var 10 okkupasjonssoldater og tre sivile. Ingen av disse var barn, mens israelske styrker drepte over 300 palestinske barn og såret over 2000. Minst åtte av ti drepte og skadde palestinere var sivile, halvparten av de skadde var kvinner og barn. De israelske militære styrkene bombet systematisk boligområder, skoler, FN-bygninger, sivile politistasjoner, sykehus, ambulanser og gudshus.

Gaza-stripen er fortsatt et fengsel for palestinerne. Sivilbefolkningen hadde – og har – ingen fluktmulighet, sikkerhet eller beskyttelse. Ett år etter det brutale overfallet lever den palestinske befolkningen i ruinene av de israelske herjingene. Blokaden av Gaza er fortsatt like nådeløs: Bygningsmaterialer slipper ikke inn, heller ikke brennstoff, kokegass, nok mat og dagligvarer, blant mye annet.

Israel opprettholder sitt kyniske jerngrep på Gazas sivilbefolkning som Vesten taust aksepterer. Sivilbefolkningen går en ny, kald vinter i møte i et Gaza uten nok strøm, mat, boliger og klær. Hadde en liknende humanitære kriser blitt skapt av andre politisk regimer enn Israel, hadde Vesten reagert med massiv fordømming, sanksjoner eller invasjon. Vi protesterer mot den fortsatte israelske blokaden og okkupasjonen av Palestina!

Endelig en nisse i julekalenderen, etter alle englene. Og sjølsagt er det en nisse fra Island.

Det fulgte med litt infor­masjon om islandske juletradisjoner. Akkurat denne nissen bærer navnet Stúfur, og her ser du ham med julekatten.

Denne katten har visstnok så dårlig humør at hvis du ikke får noe klesplagg til jul, så kommer den og tar deg. Snakker om sleip måte å få ungene til å bli glade for mjuke pakker — skrem vannet av dem!

Jeg trur faktisk jeg kalenderblogga julekatten for noen år sia, men da var det litt andre ting jeg fant.

…ooo000ooo…

Blei ferdig med pepperkakehuset seint i kveld. Bildekvaliteten er så som så, men glassvinduene funker veldig bra — litt fornøyd :) Neste år skal jeg finne ei lita lysslynge og legge inn i huset. Og tegne opp huset litt meir nøyaktig …

I morra, på dagen, må dere være forsiktige under utpakkinga av julegavene, folkens! Det er ikke nødvendigvis så enkelt og ufarlig som man kan tru å pakke ut gaver.

Jeg glemte heilt å blogge julekalender i går. Jeg bakte pepperkakehus i stedet. Men det var nå uansett en dompap på klype i kalenderen.

Dompapen var fra Island den og, det skjønte vi da vi så prislappen som Mamma hadde “glemt” å ta av: 490,- kroner.

Enkel liten ide, som jeg også trur jeg skal stjele. Det er vel nesten ikke grenser for hva man kan feste på ei klesklype, som så igjen kan festes nesten hvor som helst det finnes en smal nok kant.

…ooo000ooo…

Pepperkakebakinga gikk forøvrig greit unna, jeg trenger ikke anvisninger fra Sintef Byggforsk for å få det til. (Men anbefaler allikevel den lille videoen de har laga, som viser hvordan du setter sammen pepperkakehus. Med sikkerhetstips.)

Vi prøvde oss på noe nytt i år, “glass” i vinduene — både klart og farga. Blei rimelig fornøyd med resultatet, om jeg må si det sjøl, neste år blir det enda bedre:

Det farga glasset er laga av knuste drops, som blei strødd inni vindusåpninga. (Legg på med haug, det smelter ganske tynt.) Det klare glasset er gelatinplater som er lirka inn under deigen. Viss du får til, bør gelatinen stikke et par millimeter eller så under deigkanten langs vindusåpninga. Og heile pepperkakebiten må få ligge og avkjøle seg på steikeplata noen minutter etter at du har tatt den ut av ovnen, slik at dropset får stivne.

Stilig, eller? TIl neste år må jeg fange no’ smålys av den sorten det går an å ha inni pepperkakehus, slik at vi ser vinduene ordentlig.

Viss du har lyst til å prøve deg på noe litt mindre ambisiøst, eller bare noe kjapt på lille julaften, er disse små pepperkakehusene til å henge på koppen kjappe å lage. (Via @nilicule.) Jeg har en bitteliten deigklatt igjen, trur jammen jeg skal lage et par sjøl.

Nå da vi har ankommet hjemmet til opphavet, benytter Moder’n seg av anledninga og legger inn noen svære pakker i julekalenderen. Det vil si, i kalenderen var det bare en lapp: “Gaven ligger i en pose på spiskammerset.” Og i den posen var det noen digre pikekyss. Eller som de heter i vår familie, “sånne runde som en sildball med en topp oppå”. Disse var omtrent på størrelse med en sildball, og …

…ooo000ooo…

Ja, vi ankom altså Nordmøre for et par dager sia, og avisene her er fulle av åpninga av den nye Atlanterhavstunnelen som erstatter ferga mellom Averøy og Kristiansund. Det blir skrevet side både opp og ned, om ferge, og om sveler.

Det finnes vel knapt ei ferge i Møre og Romsdal hvor det ikke serveres sveler, og det er noe folk tar seriøst. Som “Skippern” sier: “Berre det blir sveler på ferga så går alt bra.” Men snart må vel folk begynne å steike sine egne, når de driver og legger tunnel overalt …

(Men sjøl holder jeg en knapp på skjeblakak.)

I går satt vi på hytta uten nett, så det blei dårlig med oppdateringer, gitt. (Fiberkabelen når ikke fram til hytta før til sommeren.) Men her får dere to ting fra Island for prisen av en, og knapt nok det.

På fredag fikk Lillesøster servietter med islandsk gensermønster, og i dag fikk hun ei islandsk krone inni ei lita pappmappe med teksten:

Thank you!
From the people of Iceland.

Den krona kosta ikke akkurat ei krone, for å si det sånn, og det var tydeligvis ikke nok med en kalendergave til en verdi av fem øre, så Mamma hadde lagt ved en femkroning i tillegg.

De har pene penger på Island da, det skal de ha.

…ooo000ooo…

Jeg skal ikke ha kattejul, dessverre. Nemi og Mozart blir hjemme i Oslo med henholdsvis leieboeren og kompisen, mens jeg sitter på Nordmøre og gnafser julemat. Men viss du har jul og katt på en gang, er det noen ting det kan være verdt å ha i bakhodet viss du gjerne ser at kattene kommer heilskinna ut av høytida …

Jeg har fått klappa litt på tantekatta i dag, da — det hjalp litt på abstinensene.